< Jobs 39 >

1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
“¿Sabes cuándo paren las cabras salvajes? ¿Has observado los dolores de parto de los ciervos?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
¿Sabes cuántos meses llevan a sus crías? ¿Sabes en qué momento dan a luz?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Se agazapan en el parto para dar a luz a sus crías.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Sus crías se fortalecen en el campo, se van y no vuelven.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
“¿Quién le dio la libertad al asno salvaje? ¿Quién lo liberó de sus ataduras?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
Yo le he dado el desierto como hogar, las llanuras saladas como lugar para vivir.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Desprecia el ruido de la ciudad; no necesita escuchar los gritos del conductor.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
Caza en los montes los pastos, buscando toda clase de plantas verdes para comer.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
“¿Está dispuesto el buey salvaje a servirte? ¿Pasará la noche en tu pesebre?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
¿Puedes atar un buey salvaje a un arado? ¿Puedes hacer que labre tus campos por ti?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Como es tan poderoso, ¿puedes confiar en él? ¿Puedes confiar en él para que te haga el trabajo pesado?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
¿Estás seguro de que recogerá tu grano y lo llevará a tu era?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
“El avestruz bate con orgullo sus alas, pero no se parecen en nada a las plumas de vuelo de la cigüeña.
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
La avestruz abandona sus huevos en el suelo, dejándolos para que se calienten en el polvo.
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
No cree que puedan ser aplastados bajo sus pies, pisoteados por un animal salvaje.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Es dura con sus crías, actuando como si no le pertenecieran. No le importa que todo su trabajo haya sido en vano.
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
Porque yo, Dios, la hice olvidar la sabiduría; no tuvo su parte de inteligencia.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Pero cuando lo necesita, puede saltar y correr, burlando al caballo y a su jinete con su velocidad.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
“¿Le diste al caballo su fuerza? ¿Le pusiste crines en el cuello?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
¿Le hiciste capaz de saltar como una langosta? Su fuerte resoplido es aterrador.
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Da zarpazos en el suelo, se levanta con fuerza y se lanza a la batalla.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Se ríe del miedo; no se asusta en absoluto.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
El carcaj lleno de flechas resuena contra él; la lanza y la jabalina resplandecen a la luz del sol.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Temblando de rabia galopa por el suelo; no puede quedarse quieto cuando suena la trompeta.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Cuando suena la trompeta, está listo; siente el sonido de la batalla desde lejos, oye los gritos de los comandantes.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
“¿Es por tu sabiduría que el halcón se eleva, extendiendo sus alas hacia el sur?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
¿Acaso ordenas al águila que vuele alto y haga su nido en las cumbres de los montes?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
Vive entre los acantilados y se posa en un peñasco remoto.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Desde allí espía a su presa desde lejos, fijando su mirada en su víctima. Sus polluelos tragan sangre con avidez.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Donde están los cadáveres, allí se encuentran las aves de rapiña”.

< Jobs 39 >