Jobs 39

1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

산 염소가 새끼 치는 때를 네가 아느냐 암사슴의 새끼 낳을 기한을 네가 알 수 있느냐

2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

그것이 몇 달만에 만삭되는지 아느냐 그 낳을 때를 아느냐

3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

그것들은 몸을 구푸리고 새끼를 낳아 그 괴로움을 지내어 버리며

4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

그 새끼는 강하여져서 빈 들에서 길리우다가 나가고는 다시 돌아오지 아니하느니라

5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

누가 들나귀를 놓아 자유하게 하였느냐 누가 빠른 나귀의 매인 것을 풀었느냐

6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

내가 들로 그 집을, 짠 땅으로 그 사는 처소를 삼았느니라

7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

들나귀는 성읍의 지꺼리는 것을 업신여기니 어거하는 자의 지르는 소리가 그것에게 들리지 아니하며

8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

초장이 된 산으로 두루 다니며 여러 가지 푸른 것을 찾느니라

9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

들소가 어찌 즐겨 네게 복종하며 네 외양간에 머물겠느냐

10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

네가 능히 줄로 들소를 매어 이랑을 갈게 하겠느냐 그것이 어찌 골짜기에서 너를 따라 쓰레를 끌겠느냐

11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

그것의 힘이 많다고 네가 그것을 의지하겠느냐 네 수고하는 일을 그것에게 맡기겠느냐

12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

그것이 네 곡식을 집으로 실어오며 네 타작 마당에 곡식 모으기를 그것에게 의탁하겠느냐

13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

타조는 즐거이 그 날개를 친다마는 그 깃과 털이 인자를 베푸느냐

14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

그것이 알을 땅에 버려두어 모래에서 더워지게 하고

15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

발에 깨어질 것이나 들짐승에게 밟힐 것을 생각지 아니하고

16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

그 새끼에게 무정함이 제 새끼가 아닌 것처럼 하며 그 구로한 것이 헛되게 될지라도 괘념치 아니 하나니

17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

이는 하나님 내가 지혜를 품부하지 아니하고 총명을 주지 아니함이니라

18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

그러나 그 몸을 떨쳐 뛰어갈 때에는 말과 그 탄 자를 경히 여기느니라

19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

말의 힘을 네가 주었느냐 그 목에 흩날리는 갈기를 네가 입혔느냐

20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

네가 그것으로 메뚜기처럼 뛰게 하였느냐 그 위엄스러운 콧소리가 두려우니라

21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

그것이 골짜기에서 허위고 힘 있음을 기뻐하며 앞으로 나아가서 군사들을 맞되

22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

두려움을 비웃고 놀라지 아니하며 칼을 당할지라도 물러나지 아니하니

23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

그 위에서는 전동과 빛난 작은 창과 큰 창이 쟁쟁하며

24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

땅을 삼킬듯이 맹렬히 성내며 나팔 소리를 들으면 머물러 서지 아니하고

25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

나팔 소리 나는대로 소소히 울며 멀리서 싸움 냄새를 맡고 장관의 호령과 떠드는 소리를 듣느니라

26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

매가 떠올라서 날개를 펼쳐 남방으로 향하는 것이 어찌 네 지혜로 말미암음이냐

27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

독수리가 공중에 떠서 높은 곳에 보금자리를 만드는 것이 어찌 네 명령을 의지함이냐

28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

그것이 낭떠러지에 집을 지으며 뾰족한 바위 끝이나 험준한데 거하며

29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

거기서 움킬만한 것을 살피나니 그 눈이 멀리 봄이며

30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

그 새끼들도 피를 빠나니 살륙 당한 자 있는 곳에는 그것도 거기있느니라