Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Respondens autem Dominus Job de turbine, dixit:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
[Quis est iste involvens sententias sermonibus imperitis?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te, et responde mihi.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Ubi eras quando ponebam fundamenta terræ? indica mihi, si habes intelligentiam.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Quis posuit mensuras ejus, si nosti? vel quis tetendit super eam lineam?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Super quo bases illius solidatæ sunt? aut quis demisit lapidem angularem ejus,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
cum me laudarent simul astra matutina, et jubilarent omnes filii Dei?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Quis conclusit ostiis mare, quando erumpebat quasi de vulva procedens;
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
cum ponerem nubem vestimentum ejus, et caligine illud quasi pannis infantiæ obvolverem?
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
Circumdedi illud terminis meis, et posui vectem et ostia,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
et dixi: Usque huc venies, et non procedes amplius, et hic confringes tumentes fluctus tuos.
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Numquid post ortum tuum præcepisti diluculo, et ostendisti auroræ locum suum?
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
Et tenuisti concutiens extrema terræ, et excussisti impios ex ea?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Restituetur ut lutum signaculum, et stabit sicut vestimentum:
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
auferetur ab impiis lux sua, et brachium excelsum confringetur.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Numquid ingressus es profunda maris, et in novissimis abyssi deambulasti?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Numquid apertæ sunt tibi portæ mortis, et ostia tenebrosa vidisti?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Numquid considerasti latitudinem terræ? indica mihi, si nosti, omnia:
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
in qua via lux habitet, et tenebrarum quis locus sit:
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
ut ducas unumquodque ad terminos suos, et intelligas semitas domus ejus.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Sciebas tunc quod nasciturus esses, et numerum dierum tuorum noveras?
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Numquid ingressus es thesauros nivis, aut thesauros grandinis aspexisti,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
quæ præparavi in tempus hostis, in diem pugnæ et belli?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Per quam viam spargitur lux, dividitur æstus super terram?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Quis dedit vehementissimo imbri cursum, et viam sonantis tonitrui,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
ut plueret super terram absque homine in deserto, ubi nullus mortalium commoratur;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
ut impleret inviam et desolatam, et produceret herbas virentes?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Quis est pluviæ pater? vel quis genuit stillas roris?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
De cujus utero egressa est glacies? et gelu de cælo quis genuit?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
In similitudinem lapidis aquæ durantur, et superficies abyssi constringitur.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Numquid conjungere valebis micantes stellas Pleiadas, aut gyrum Arcturi poteris dissipare?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Numquid producis luciferum in tempore suo, et vesperum super filios terræ consurgere facis?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Numquid nosti ordinem cæli, et pones rationem ejus in terra?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Numquid elevabis in nebula vocem tuam, et impetus aquarum operiet te?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Numquid mittes fulgura, et ibunt, et revertentia dicent tibi: Adsumus?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Quis posuit in visceribus hominis sapientiam? vel quis dedit gallo intelligentiam?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Quis enarrabit cælorum rationem? et concentum cæli quis dormire faciet?
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
Quando fundebatur pulvis in terra, et glebæ compingebantur?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Numquid capies leænæ prædam, et animam catulorum ejus implebis,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
quando cubant in antris, et in specubus insidiantur?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Quis præparat corvo escam suam, quando pulli ejus clamant ad Deum, vagantes, eo quod non habeant cibos?]
