Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Then spake Jehovah to Job out of the whirlwind, and said:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Gird up thy loins like a man! I will ask thee, and answer thou me!
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast understanding!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who fixed its dimensions, that thou shouldst know it! Or who stretched out the line upon it?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Upon what were its foundations fixed? And who laid its corner-stone,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
When the morning stars sang together, And all the sons of God shouted for joy?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
And who shut up the sea with doors, When it burst forth as from the womb?
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
When I made the clouds its mantle, And thick darkness its swaddling-band;
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
When I appointed for it my bound, And fixed for it bars and doors;
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And said, Thus far shalt thou come, and no farther, And here shall thy proud waves be stayed!
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Hast thou, in thy life, given charge to the morning, Or caused the day-spring to know its place,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
That it should lay hold of the ends of the earth, And shake the wicked out of it?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
It is changed as clay by the seal; And all things stand forth as in rich apparel.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
But from the wicked their light is withheld, And the high-raised arm is broken.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Hast thou visited the springs of the sea, And walked through the recesses of the deep?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Have the gates of death been disclosed to thee, And hast thou seen the gates of the shadow of death?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Hast thou surveyed the breadth of the earth? Declare, if thou knowest it all!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where is the way to the abode of light? And darkness—where is its dwelling-place?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That thou shouldst lead it to its boundary, And that thou shouldst know the paths to its mansion!
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Surely thou knowest; for thou wast then born! And the number of thy years is great!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Hast thou visited the storehouses of the snow, Or seen the treasuries of the hail,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Which I have reserved against the time of trouble, —Against the day of battle and war?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
What is the way to where light is distributed, And the east wind spread abroad upon the earth?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who hath prepared channels for the rain, And a path for the thunder-flash,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
To give rain to the land without an inhabitant, To the wilderness wherein is no man;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
To satisfy the desolate and waste ground, And cause the tender herb to spring forth?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of the dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Out of whose womb came the ice? And who hath gendered the hoar-frost of heaven?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
The waters are hid as under stone, And the face of the deep becometh solid.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Canst thou fasten the bands of the Pleiades, Or loosen the chains of Orion?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Canst thou lead forth the Signs in their season, Or guide the Bear with her sons?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Knowest thou the ordinances of the heavens? Hast thou appointed their dominion over the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Canst thou lift up thy voice to the clouds, So that abundance of waters will cover thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Canst thou send forth lightnings, so that they will go, And say to thee, “Here we are”?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who hath put understanding in the reins, And given intelligence to the mind?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who numbereth the clouds in wisdom? And who poureth out the bottles of heaven,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
When the dust floweth into a molten mass, And the clods cleave fast together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Canst thou hunt prey for the lioness, Or satisfy the hunger of the young lions,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they couch in their dens, And lie in wait in the thicket?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who provideth for the raven his food, When his young ones cry unto God, While they wander about without food?
