Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Then the Lord answered Job out of a whirlwind, and said:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Who is this that wrappeth up sentences in unskillful words?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Gird up thy loins like a man: I will ask thee, and answer thou me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where wast thou when I laid up the foundations of the earth? tell me if thou hast understanding.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who hath laid the measures thereof, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Upon what are its bases grounded? or who laid the corner stone thereof,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
When the morning stars praised me together, and all the sons of God made a joyful melody?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Who shut up the sea with doors, when it broke forth as issuing out of the womb:
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
When I made a cloud the garment thereof, and wrapped it in a mist as in swaddling bands?
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
I set my bounds around it, and made it bars and doors:
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And I said: Hitherto thou shalt come, and shalt go no further, and here thou shalt break thy swelling waves.
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Didst thou since thy birth command the morning, and shew the dawning of the day its place?
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
And didst thou hold the extremities of the earth shaking them, and hast thou shaken the ungodly out of it?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
The seal shall be restored as clay, and shall stand as a garment:
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
From the wicked their light shall be taken away, and the high arm shall be broken.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Hast thou entered into the depths of the sea, and walked in the lowest parts of the deep?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Have the gates of death been opened to thee, and hast thou seen the darksome doors?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Hast thou considered the breadth of the earth? tell me, if thou knowest all things?
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where is the way where light dwelleth, and where is the place of darkness:
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That thou mayst bring every thing to its own bounds, and understand the paths of the house thereof.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Didst thou know then that thou shouldst be born? and didst thou know the number of thy days?
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Hast thou entered into the storehouses of the snow, or has thou beheld the treasures of the hail:
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Which I have prepared for the time of the enemy, against the day of battle and war?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
By what way is the light spread, and heat divided upon the earth?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who gave a course to violent showers, or a way for noisy thunder:
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
That it should rain on the earth without man in the wilderness, where no mortal dwelleth:
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
That it should fill the desert and desolate land, and should bring forth green grass?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Who is the father of rain? or who begot the drops of dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Out of whose womb came the ice; and the frost from heaven who hath gendered it?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
The waters are hardened like a stone, and the surface of the deep is congealed.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Shalt thou be able to join together the shining stars the Pleiades, or canst thou stop the turning about of Arcturus?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Canst thou bring forth the day star in its time, and make the evening star to rise upon the children of the earth?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Dost thou know the order of heaven, and canst thou set down the reason thereof on the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Canst thou lift up thy voice to the clouds, that an abundance of waters may cover thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Canst thou send lightnings, and will they go, and will they return and say to thee: Here we are?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who hath put wisdom in the heart of man? or who gave the cock understanding?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who can declare the order of the heavens, or who can make the harmony of heaven to sleep?
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
When was the dust poured on the earth, and the clods fastened together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Wilt thou take the prey for the lioness, and satisfy the appetite of her whelps,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they couch in the dens and lie in wait in holes?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who provideth food for the raven, when her young ones cry to God, wandering about, because they have no meat?
