Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
And Jehovah answered Job out of the whirlwind and said,
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Gird up now thy loins like a man; and I will demand of thee, and inform thou me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where wast thou when I founded the earth? Declare, if thou hast understanding.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who set the measures thereof — if thou knowest? or who stretched a line upon it?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Whereupon were the foundations thereof sunken? or who laid its corner-stone,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
And who shut up the sea with doors, when it burst forth, issuing out of the womb?
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
When I made the cloud its garment, and thick darkness a swaddling band for it;
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
When I cut out for it my boundary, and set bars and doors,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And said, Hitherto shalt thou come and no further, and here shall thy proud waves be stayed?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Hast thou since thy days commanded the morning? hast thou caused the dawn to know its place,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked might be shaken out of it?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
It is changed like the signet-clay; and [all things] stand forth as in a garment:
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
And from the wicked their light is withholden, and the uplifted arm is broken.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Hast thou entered as far as the springs of the sea? and hast thou walked in the recesses of the deep?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Have the gates of death been revealed unto thee? and hast thou seen the gates of the shadow of death?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Hath thine understanding compassed the breadths of the earth? Declare if thou knowest it all.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where is the way to where light dwelleth? and the darkness, where is its place,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That thou shouldest take it to its bound, and that thou shouldest know the paths to its house?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Thou knowest, for thou wast then born, and the number of thy days is great!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Hast thou entered into the storehouses of the snow, and hast thou seen the treasuries of the hail,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Which I have reserved for the time of distress, for the day of battle and war?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
By what way is the light parted, [and] the east wind scattered upon the earth?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who hath divided a channel for the rain-flood, and a way for the thunder's flash;
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
To cause it to rain on the earth, where no one is; on the wilderness wherein there is not a man;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
To satisfy the desolate and waste [ground], and to cause the sprout of the grass to spring forth?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Hath the rain a father? or who begetteth the drops of dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Out of whose womb cometh the ice? and the hoary frost of heaven, who bringeth it forth?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
When the waters lie hidden as in stone, and the face of the deep holdeth fast together.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Canst thou fasten the bands of the Pleiades, or loosen the cords of Orion?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Dost thou bring forth the constellations each in its season? or dost thou guide the Bear with her sons?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Knowest thou the ordinances of the heavens? dost thou determine their rule over the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Dost thou lift up thy voice to the clouds, that floods of waters may cover thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Dost thou send forth lightnings that they may go, and say unto thee, Here we are?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the mind?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who numbereth the clouds with wisdom? or who poureth out the bottles of the heavens,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
When the dust runneth as into a molten mass, and the clods cleave fast together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Dost thou hunt the prey for the lioness, and dost thou satisfy the appetite of the young lions,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they crouch in [their] dens, [and] abide in the thicket to lie in wait?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who provideth for the raven his food, when his young ones cry unto God, [and] they wander for lack of meat?
