Jobs 36

1 Og Elihu blev ved og sa:

Addens quoque Eliu, hæc locutus est:

2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

Sustine me paululum, et indicabo tibi: adhuc enim habeo quod pro Deo loquar.

3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

Repetam scientiam meam a principio, et operatorem meum probabo justum.

4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

Vere enim absque mendacio sermones mei, et perfecta scientia probabitur tibi.

5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

Deus potentes non abjicit, cum et ipse sit potens:

6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

sed non salvat impios, et judicium pauperibus tribuit.

7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

Non auferet a justo oculos suos: et reges in solio collocat in perpetuum, et illi eriguntur.

8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

Et si fuerint in catenis, et vinciantur funibus paupertatis,

9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

indicabit eis opera eorum, et scelera eorum, quia violenti fuerunt.

10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

Revelabit quoque aurem eorum, ut corripiat: et loquetur, ut revertantur ab iniquitate.

11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

Si audierint et observaverint, complebunt dies suos in bono, et annos suos in gloria:

12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

si autem non audierint, transibunt per gladium, et consumentur in stultitia.

13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.

Simulatores et callidi provocant iram Dei, neque clamabunt cum vincti fuerint.

14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.

Morietur in tempestate anima eorum, et vita eorum inter effeminatos.

15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

Eripiet de angustia sua pauperem, et revelabit in tribulatione aurem ejus.

16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

Igitur salvabit te de ore angusto latissime, et non habente fundamentum subter se: requies autem mensæ tuæ erit plena pinguedine.

17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

Causa tua quasi impii judicata est: causam judiciumque recipies.

18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

Non te ergo superet ira ut aliquem opprimas: nec multitudo donorum inclinet te.

19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

Depone magnitudinem tuam absque tribulatione, et omnes robustos fortitudine.

20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

Ne protrahas noctem, ut ascendant populi pro eis.

21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

Cave ne declines ad iniquitatem: hanc enim cœpisti sequi post miseriam.

22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

Ecce Deus excelsus in fortitudine sua, et nullus ei similis in legislatoribus.

23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

Quis poterit scrutari vias ejus? aut quis potest ei dicere: Operatus es iniquitatem?

24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

Memento quod ignores opus ejus, de quo cecinerunt viri.

25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

Omnes homines vident eum: unusquisque intuetur procul.

26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

Ecce Deus magnus vincens scientiam nostram: numerus annorum ejus inæstimabilis.

27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

Qui aufert stillas pluviæ, et effundit imbres ad instar gurgitum,

28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

qui de nubibus fluunt quæ prætexunt cuncta desuper.

29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?

Si voluerit extendere nubes quasi tentorium suum,

30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.

et fulgurare lumine suo desuper, cardines quoque maris operiet.

31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

Per hæc enim judicat populos, et dat escas multis mortalibus.

32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

In manibus abscondit lucem, et præcepit ei ut rursus adveniat.

33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.

Annuntiat de ea amico suo, quod possessio ejus sit, et ad eam possit ascendere.