Jobs 34

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

Još govori Elijuj i reèe:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

Èujte, mudri, besjedu moju, i razumni poslušajte me.

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

Jer uho poznaje besjedu kao što grlo kuša jelo.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Razberimo što je pravo, izvidimo meðu sobom što je dobro.

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

Jer Jov reèe: pravedan sam, a Bog odbaci moju pravdu.

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

Hoæu li lagati za svoju pravdu? strijela je moja smrtna, a bez krivice.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann

Koji je èovjek kao Jov da kao vodu pije potsmijeh?

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

I da se druži s onima koji èine bezakonje, i da hodi s bezbožnijem ljudima?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

Jer reèe: ne pomaže èovjeku da ugaða Bogu.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

Zato, ljudi razumni, poslušajte me; daleko je od Boga zloæa i nepravda od svemoguæega.

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

Jer po djelu plaæa èovjeku i daje svakome da naðe prema putu svojemu.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

Doista Bog ne radi zlo i svemoguæi ne izvræe pravde.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

Ko mu je predao zemlju? i ko je uredio vasiljenu?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

Kad bi na nj okrenuo srce svoje, uzeo bi k sebi duh njegov i dihanje njegovo;

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

Izginulo bi svako tijelo, i èovjek bi se povratio u prah.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

Ako si dakle razuman, èuj ovo: slušaj glas rijeèi mojih.

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

Može li vladati onaj koji mrzi na pravdu? hoæeš li osuditi onoga koji je najpravedniji?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

Kaže li se caru: nitkove! i knezovima: bezbožnici?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

Akamoli onomu koji ne gleda knezovima ko su, niti u njega vrijedi više bogati od siromaha, jer su svi djelo ruku njegovijeh.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

Umiru zaèas, i u po noæi uskoleba se narod i propadne, i odnese se jaki bez ruke ljudske.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

Jer su oèi njegove obraæene na putove èovjeèije i vidi sve korake njegove.

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

Nema mraka ni sjena smrtnoga gdje bi se sakrili koji èine bezakonje.

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

Jer nikome ne odgaða kad doðe da se sudi s Bogom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

Satire jake nedokuèljivo, i postavlja druge na njihovo mjesto.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

Jer zna djela njihova, i dok obrati noæ, satru se.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

Kao bezbožne razbija ih na vidiku.

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

Jer otstupiše od njega i ne gledaše ni na koje putove njegove;

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

Te doðe do njega vika siromahova, i èu viku nevoljnijeh.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

Kad on umiri, ko æe uznemiriti? i kad on sakrije lice, ko æe ga vidjeti? i to biva i narodu i èovjeku,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

Da ne bi carovao licemjer, da ne bi bilo zamke narodu.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

Zaista, treba kazati Bogu: podnosio sam, neæu više griješiti.

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

A što ne vidim, ti me nauèi; ako sam èinio nepravdu, neæu više.

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

Eda li æe po tebi plaæati, jer tebi nije po volji, jer ti biraš a ne on? Ako znaš što, govori.

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

Ljudi æe razumni sa mnom kazati, i mudar æe èovjek pristati,

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

Da Jov ne govori razumno, i da rijeèi njegove nijesu mudre.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

Oèe moj, neka se Jov iskuša do kraja, što odgovara kao zli ljudi.

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

Jer domeæe na grijeh svoj bezakonje, pljeska rukama meðu nama, i mnogo govori na Boga.