Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
[Audi igitur, Job, eloquia mea, et omnes sermones meos ausculta.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Ecce aperui os meum: loquatur lingua mea in faucibus meis.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Simplici corde meo sermones mei, et sententiam puram labia mea loquentur.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Spiritus Dei fecit me, et spiraculum Omnipotentis vivificavit me.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Si potes, responde mihi, et adversus faciem meam consiste.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Ecce, et me sicut et te fecit Deus, et de eodem luto ego quoque formatus sum.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Verumtamen miraculum meum non te terreat, et eloquentia mea non sit tibi gravis.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Dixisti ergo in auribus meis, et vocem verborum tuorum audivi:
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
Mundus sum ego, et absque delicto: immaculatus, et non est iniquitas in me.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Quia querelas in me reperit, ideo arbitratus est me inimicum sibi.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Posuit in nervo pedes meos; custodivit omnes semitas meas.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Hoc est ergo in quo non es justificatus: respondebo tibi, quia major sit Deus homine.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Adversus eum contendis, quod non ad omnia verba responderit tibi?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Semel loquitur Deus, et secundo idipsum non repetit.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Per somnium, in visione nocturna, quando irruit sopor super homines, et dormiunt in lectulo,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
tunc aperit aures virorum, et erudiens eos instruit disciplina,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
ut avertat hominem ab his quæ facit, et liberet eum de superbia,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
eruens animam ejus a corruptione, et vitam illius ut non transeat in gladium.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
Increpat quoque per dolorem in lectulo, et omnia ossa ejus marcescere facit.
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
Abominabilis ei fit in vita sua panis, et animæ illius cibus ante desiderabilis.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Tabescet caro ejus, et ossa, quæ tecta fuerant, nudabuntur.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Appropinquavit corruptioni anima ejus, et vita illius mortiferis.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
Si fuerit pro eo angelus loquens, unus de millibus, ut annuntiet hominis æquitatem,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
miserebitur ejus, et dicet: Libera eum, ut non descendat in corruptionem: inveni in quo ei propitier.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
Consumpta est caro ejus a suppliciis: revertatur ad dies adolescentiæ suæ.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Deprecabitur Deum, et placabilis ei erit: et videbit faciem ejus in jubilo, et reddet homini justitiam suam.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Respiciet homines, et dicet: Peccavi, et vere deliqui, et ut eram dignus, non recepi.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Liberavit animam suam, ne pergeret in interitum, sed vivens lucem videret.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Ecce hæc omnia operatur Deus tribus vicibus per singulos,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
ut revocet animas eorum a corruptione, et illuminet luce viventium.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Attende, Job, et audi me: et tace, dum ego loquor.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Si autem habes quod loquaris, responde mihi: loquere, volo enim te apparere justum.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Quod si non habes, audi me: tace, et docebo te sapientiam.]
