< Jobs 32 >

1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
Los tres amigos de Job dejaron de responderle porque él seguía protestando su inocencia.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Entonces Eliú, hijo de Baraquel el Buzita, de la familia de Ram, se enojó. Se enojó con Job por afirmar que él tenía la razón y no Dios.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Eliú también se enfadó con los tres amigos de Job porque hacían ver que Dios estaba equivocado, ya que no habían sido capaces de responder a Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Elihú había esperado a que los otros tres hablaran con Job, ya que eran mayores que él.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
Pero al ver que no podían responder a Job, se enojó mucho.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Eliú, hijo de Baraquel el Buzita, dijo: “Yo soy joven y ustedes son viejos, por eso me resistí a decirles lo que sé.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
Me dije a mí mismo: ‘Los que son mayores deben hablar, los que son mayores deben enseñar la sabiduría’.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Sin embargo, hay un espíritu en los seres humanos, el aliento del Todopoderoso, que les da entendimiento.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
No son los viejos los que son sabios, ni los ancianos los que saben lo que es correcto.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Por eso te digo que me escuches ahora: déjame decirte lo que sé.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Pues bien, esperé a oír lo que tenías que decir, escuchando tus ideas mientras buscabas las palabras adecuadas para hablar.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Les he prestado mucha atención a todos, y ninguno ha demostrado que Job estuviera equivocado ni ha respondido a sus argumentos.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
No digan dentro de ustedes mismo: ‘Somos muy sabios’, porque Dios, y no un ser humano, les demostrará que están equivocados.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Job no alineó sus argumentos contra mí, y yo no le responderé como ustedes lo hicieron.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Se quedaron sin palabras, sin nada más que decir.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
¿Debo seguir esperando, siendo que no hablan y solo están ahí de pie sin decir nada?
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Pues ahora yo también daré mi respuesta. Les diré lo que sé.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
¡Tengo tanto que decir que no puedo retener las palabras!
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Por dentro soy como un vino en fermentación, embotellado; como odres nuevos a punto de estallar.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
Tengo que hablar antes de estallar; abriré mis labios para responderle.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
No tomaré partido, y no voy a adular a nadie.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
No sé adular, y si lo hiciera mi Creador pronto me destruiría”.

< Jobs 32 >