Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
I vowed to myself never to look with desire at young women.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
What should people expect to receive from God? What reward should the Almighty on high give them?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
Isn't it disaster for the wicked and destruction for those who do wrong?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Doesn't God see everything I do—even count every step I take?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
Have I lived a deceitful life? Have I been eager to tell lies?
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
No! Let God weigh me on the scales of his justice and let him discover my integrity.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
If I have wandered from God's way, if I have let what I see become my desires, if there's any stain of sin on my hands,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
then let someone else eat what I have sown, and all that I have grown be uprooted.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
If a woman has seduced me, or if I have looked for an opportunity to sleep with my neighbor's wife,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
then let my wife serve another, let other men sleep with her.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
For that would be wicked, a sin deserving punishment,
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
for this sin is like a fire that leads to destruction, destroying everything I have.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
If I had refused to listen to my menservants or maidservants when they brought their complaints to me,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
what would I do when God came to judge me? How would I reply if he investigated me?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Didn't the same God make all of us?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
Have I refused to give the poor what they needed, or caused widows to despair?
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
Have I even eaten just a piece of bread by myself? Haven't I always shared my food with orphans?
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
From when I was young I was a father to orphans and took care of widows.
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
If ever I saw someone needing clothes, the poor without anything to wear,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
they always thanked me for the wool clothing that kept them warm.
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
If I raised my hand to hit an orphan, confident that if it came to court the judges would be on my side,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
then let my shoulder be pulled from its joint, my arm wrenched out of its socket.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Since I'm terrified of what punishment God may have in store for me, and because of his majesty, I could never do this.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
Have I put my trust in gold, calling fine gold, ‘My security’?
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Have I delighted in being rich, happy at all my wealth I had gained?
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
Have I looked at the sun shining so brilliantly or the moon moving in majesty across the sky
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
and been tempted to secretly worship them by kissing my hand to them in devotion?
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
This too would be a sin deserving punishment for it would mean I had denied God above.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
Have I ever been happy when disaster destroyed those who hated me, or celebrated when evil took them down?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
I have never allowed my mouth to sin by putting a curse on someone's life.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
Haven't my family asked, ‘Is there anyone who has not eaten as much as they wanted of his food?’
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
I have never let strangers sleep in the street; I have opened my doors to travelers.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
Have I concealed my sins from others, hiding my wrongdoing deep inside me?
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
Was I afraid of what everybody else would think, scared of the contempt families would show me, so that I kept quiet and didn't go outside?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
Why won't anyone listen to what I'm saying! I'm signing my name to endorse everything I've said. Let the Almighty answer me. Let my accuser write down what he is charging me with.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
I would hold them up high; I would wear them on my head like a crown.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
I would explain to him everything I'd done; I would hold my head high before him.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
If my land has cried out against me; if her furrows have wept over me;
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
if I have taken its crops without payment or if I have caused harm to the farmers;
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
then let thorns grow instead of wheat, and weeds instead of barley.” The words of Job are ended.
