< Jobs 30 >

1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
Pero ahora los que son más jóvenes que yo; se burlan de mi, aquellos cuyos padres aborrecería poner con los perros de mis rebaños.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
¿De qué sirve la fuerza de sus manos para mí? toda fuerza se ha ido de ellos.
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
Se desperdician por la necesidad de comida, mordiendo la tierra seca; Su única esperanza de vida está en la tierra baldía.
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
Ellos están arrancando verdolagas de la maleza, y comían raíces de árboles.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
Ellos eran rechazados de entre los habitantes de sus ciudades, los hombres gritan contra ellos como ladrones.
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
Moraban en valles de terror; Tienen que vivir en las cuevas, en los barrancos y las rocas.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
Bramaban entre la maleza; Se juntan bajo las espinas.
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
Son hijos de vergüenza, y de hombres sin nombre, que han sido expulsados de su pueblo.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
Y ahora me he convertido en su canción, y soy la burla de todos.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
Les soy asqueroso; Se alejan de mí y me escupen en la cara.
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
Porque ha desatado el cordón de mi arco, y me ha afligido; Él los enviado y se han desenfrenado delante de mí.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
A mi diestra se levantaron los jóvenes, empujaron mis pies, se pusieron en orden y alzaron sus caminos de destrucción contra mí:
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
Han destruido mis caminos, se benefician a causa de mi destrucción; aprovechan que nadie los detiene.
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
A través de un agujero en la pared como un portillo, se avalanchan contra mi.
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
Me ha venido él temor. Mi esperanza se ha ido como el viento, y mi bienestar como una nube.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
Pero ahora mi alma se vuelve agua en mí, me superan días de problemas.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
El dolor penetra mis huesos, y no me dieron descanso; No hay fin a mis dolores.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
Con gran fuerza desfigura mi ropa, me ciñe como cuello de mi túnica.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
En verdad, Dios me ha rebajado hasta la tierra, y me he vuelto como el polvo.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
No respondes a mi clamor, y no tomas nota de mi oración.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
Te has vuelto cruel conmigo; la fuerza de tu mano me aborrece.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
Levantándome, me haces ir en las alas del viento; Estoy deshecho por la tormenta.
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
Porque estoy seguro de que me llevarás a la muerte y al lugar de reunión ordenado para todos los vivos.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
¿No se ha extendido mi mano para ayudar a los pobres? ¿No he sido para él un salvador en su apuro?
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
¿No he llorado por los oprimidos? ¿Y no estaba mi alma triste por el necesitado?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
Cuando buscaba el bien, vino el mal; Estaba esperando la luz, y se oscureció.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
Mis sentimientos están fuertemente conmovidos, y no me dan descanso; Los días de angustia me han sobrepasado.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
Ando en ropa oscura, incómodo; Me levanto en el lugar público, pidiendo ayuda.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
Me he convertido en un hermano de los chacales, y voy en compañía de avestruces.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
Mi piel es negra y se me cae; y mis huesos arden con el calor de mi enfermedad.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
Y mi arpa se ha convertido en luto, y el sonido de mi flauta en el ruido de lamento.

< Jobs 30 >