Jobs 28

1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

Habet argentum venarum suarum principia, et auro locus est in quo conflatur.

2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

Ferrum de terra tollitur, et lapis solutus calore in æs vertitur.

3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

Tempus posuit tenebris, et universorum finem ipse considerat: lapidem quoque caliginis et umbram mortis.

4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

Dividit torrens a populo peregrinante eos quos oblitus est pes egentis hominis, et invios.

5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

Terra de qua oriebatur panis, in loco suo igni subversa est.

6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

Locus sapphiri lapides ejus, et glebæ illius aurum.

7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

Semitam ignoravit avis, nec intuitus est eam oculus vulturis.

8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

Non calcaverunt eam filii institorum, nec pertransivit per eam leæna.

9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

Ad silicem extendit manum suam: subvertit a radicibus montes.

10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

In petris rivos excidit, et omne pretiosum vidit oculus ejus.

11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

Profunda quoque fluviorum scrutatus est, et abscondita in lucem produxit.

12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

Sapientia vero ubi invenitur? et quis est locus intelligentiæ?

13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

Nescit homo pretium ejus, nec invenitur in terra suaviter viventium.

14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

Abyssus dicit: Non est in me, et mare loquitur: Non est mecum.

15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

Non dabitur aurum obrizum pro ea, nec appendetur argentum in commutatione ejus.

16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

Non conferetur tinctis Indiæ coloribus, nec lapidi sardonycho pretiosissimo vel sapphiro.

17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

Non adæquabitur ei aurum vel vitrum, nec commutabuntur pro ea vasa auri.

18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

Excelsa et eminentia non memorabuntur comparatione ejus: trahitur autem sapientia de occultis.

19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

Non adæquabitur ei topazius de Æthiopia, nec tincturæ mundissimæ componetur.

20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

Unde ergo sapientia venit? et quis est locus intelligentiæ?

21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

Abscondita est ab oculis omnium viventium: volucres quoque cæli latet.

22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

Perditio et mors dixerunt: Auribus nostris audivimus famam ejus.

23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

Deus intelligit viam ejus, et ipse novit locum illius.

24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

Ipse enim fines mundi intuetur, et omnia quæ sub cælo sunt respicit.

25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

Qui fecit ventis pondus, et aquas appendit in mensura.

26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

Quando ponebat pluviis legem, et viam procellis sonantibus:

27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

tunc vidit illam et enarravit, et præparavit, et investigavit.

28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

Et dixit homini: Ecce timor Domini, ipsa est sapientia; et recedere a malo, intelligentia.