< Jobs 27 >

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Y tornó Job a tomar su parábola, y dijo:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
Vive el Dios que me quitó mi derecho; y el Omnipotente, que amargó mi alma:
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
Que todo el tiempo que mi alma estuviere en mí, y hubiere resuello de Dios en mis narices,
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
Mis labios no hablarán iniquidad: ni mi lengua pronunciará engaño.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Nunca tal me acontezca, que yo os justifique: hasta morir no quitaré mi integridad de mí.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Mi justicia tengo asida, y no la aflojaré, no se avergonzará mi corazón de mis días.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Sea como el impío mi enemigo, y como el inicuo mi adversario.
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Porque ¿qué es la esperanza del hipócrita, si mucho hubiere robado, cuando Dios arrebatare su alma?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
¿Oirá Dios su clamor, cuando viniere sobre él la tribulación?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
¿Se deleitará en el Omnipotente? ¿llamará a Dios en todo tiempo?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Yo os enseñaré lo que está en la mano de Dios: no esconderé lo que está acerca del Omnipotente.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
He aquí, que todos vosotros lo habéis visto: ¿por qué pues os desvanecéis con vanidad?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Esta es la suerte del hombre impío acerca de Dios, y la herencia que los violentos han de recibir del Omnipotente.
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Si sus hijos fueren multiplicados, serán para la espada, y sus pequeños no se hartarán de pan.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Los que de ellos quedaren, en muerte serán sepultados, y sus viudas no llorarán.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Sí amontonare plata como polvo, y si aparejare ropa como lodo:
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
Aparejará, mas el justo se vestirá, y el inocente repartirá la plata.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Edificó su casa como la polilla, y como cabaña que hizo alguna guarda.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
El rico dormirá, mas no será recogido: abrirá sus ojos, y no verá a nadie.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Asirán de él terrores como aguas: torbellino le arrebatará de noche.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Tomarle ha solano, e irse ha: y tempestad le arrebatará de su lugar.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Y echará sobre él, y no perdonará: huyendo huirá de su mano.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Batirá sus manos sobre él, y desde su lugar le silbará.

< Jobs 27 >