Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

UJobe wasebuya ephakamisa isaga sakhe wathi:

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

Kuphila kukaNkulunkulu osuse ilungelo lami, loSomandla owenze umphefumulo wami wababa.

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

Isibili ngaso sonke isikhathi umphefumulo usekimi, lomoya kaNkulunkulu usemakhaleni ami,

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

oqotho indebe zami kaziyikukhuluma okubi, lolimi lwami sibili lungakhulumi inkohliso.

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Kakube khatshana lami ukuthi ngithi lilungile; ngize ngiphele kangiyikususa ubuqotho bami kimi.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

Ngizabambelela ekulungeni kwami ngingakuyekeli; inhliziyo yami kayiyikusola ensukwini zami.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Isitha sami kasibe njengomubi, longivukelayo njengongalunganga.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Ngoba liyini ithemba longamesabiyo uNkulunkulu, esequnyiwe, uNkulunkulu esekhuphile umphefumulo wakhe?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

UNkulunkulu uzakuzwa yini ukukhala kwakhe, ukuhlupheka sekwehlele phezu kwakhe?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Uzazithokozisa yini ngoSomandla? Uzabiza uNkulunkulu yini sonke isikhathi?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

Ngizalifundisa ngesandla sikaNkulunkulu; okukuSomandla kangiyikukufihla.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Khangela, lina lonke likubonile. Pho, kungani selibe yize lokuba yize ngokunjalo?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

Lesi yisabelo somuntu omubi kuNkulunkulu, lelifa labalesihluku abalemukela kuSomandla.

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

Uba abantwana bakhe besanda, kungokwenkemba, lenzalo yakhe kayiyikusutha isinkwa.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Insali zakhe zizangcwatshwa ekufeni, labafelokazi bakhe kabayikukhala inyembezi.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Lanxa ebuthelela isiliva njengothuli, elungisa isigqoko njengodaka;

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

angalungisa, kodwa olungileyo uzasigqoka, longelacala uzakwaba isiliva.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

Wakha indlu yakhe njengenundu, lanjengedumba umlindi alenzayo.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Ulala enothile, kodwa kabuthwa; uvula amehlo akhe, kasekho.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Izesabiso zizambamba njengamanzi; ebusuku isiphepho sizameba.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

Umoya wempumalanga uzamthatha, ahambe, umphephule asuke endaweni yakhe.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

Abesephosela phezu kwakhe angayekeli; phambi kwesandla sakhe uzabaleka isibili.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Abantu bazatshaya izandla zabo ngaye, bamncifele endaweni yakhe.