< Jobs 27 >

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Darauf fuhr Hiob also fort, seine Rede vorzutragen:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
So wahr Gott lebt, der mir mein Recht entzogen, und der Allmächtige, der meine Seele betrübt hat -
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
denn noch ist mein Lebensodem ganz in mir, und Gottes Hauch in meiner Nase! -
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
nein. meine Lippen reden kein Unrecht, und meine Zunge sinnt nicht auf Betrug!
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Fern sei es von mir, euch Recht zu geben; bis ich verscheide, lasse ich nicht von meiner Unschuld.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
An meiner Gerechtigkeit halte ich fest und lasse sie nicht; mein Gewissen schilt keinen meiner Tage!
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Als Schuldiger muß mein Feind erscheinen, und mein Widersacher als der Ungerechte.
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Denn welche Hoffnung hat der Ruchlose, wenn abschneidet, wenn herauszieht Gott seine Seele?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Wird Gott sein Geschrei erhören, wenn ihn die Bedrängnis überfällt?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Oder kann er seine Wonne am Allmächtigen haben, Gott anrufen zu jeder Zeit?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Ich will euch über Gottes Hand belehren, was der Allmächtige im Sinne hat, nicht verhehlen.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Ihr alle habt es ja selbst gesehen, warum wollt ihr euch doch so eitlem Wahn ergeben?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Das ist des bösen Menschen Los bei Gott, und das Erbe der Tyrannen, das sie vom Allmächtigen empfangen:
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Sind seiner Kinder viel, so ist's fürs Schwert, und seine Sprößlinge haben nicht satt Brot.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Wer von den Seinen übrig blieb, wird von der Pest begraben, und seine Witwen halten nicht die Totenklage.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Wenn er Silber aufhäuft wie Sand und Kleider wie Lehm aufspeichert -
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
er speichert auf, aber der Gerechte kleidet sich damit, und das Silber teilt der Fromme.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Der Spinne gleich hat er sein Haus gebaut und gleich der Hütte, die ein Hüter machte.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Reich legte er sich hin - er thut's nicht wieder; er öffnet seine Augen, da ist es aus mit ihm.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Es ereilen ihn Gewässern gleich die Schrecken, des Nachts entführt ihn der Sturmwind.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Der Ost hebt ihn empor, daß er dahinfährt, und stürmt ihn fort von seiner Stätte.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Erbarmungslos schleudert er auf ihn, vor seiner Hand muß er entfliehn, entfliehn -
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
da klatscht man über ihn in die Hände und zischt ihn aus von seiner Wohnstatt her.

< Jobs 27 >