< Jobs 27 >

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Darauf fuhr Job im Vortrag seiner Rede fort:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
"Bei Gott, der mir mein Recht genommen, bei dem Allmächtigen, der mich verzweifeln läßt!
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
Solange noch ein Atem in mir bleibt und Gotteshauch in meiner Nase,
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
solange kommt nichts Falsches her von meinen Lippen, und meine Zunge dichtet keinen Trug.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Von mir sei's fern, euch Recht zu geben, bis zum Tode fern, auf meine Unschuld zu verzichten!
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Ich halte fest an meiner Rechtlichkeit und lasse sie nicht fahren. Ob keinem meiner Tage tadelt mich mein Herz.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Mein Feind der soll als Schuldiger erscheinen, mein Widersacher als der Ungerechte! -
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Welche Hoffnung hat der Frevler, wird er hinweggerafft, wenn seine Seele Gott verlangt?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Wird Gott denn sein Geschrei erhören, wenn Not ihn überfällt?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Kann er vor dem Allmächtigen sich wie ein verwöhntes Kind benehmen, daß er zu jeder Zeit Gott rufen dürfte?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Ich will euch über Gottes Hand belehren, euch nicht verhehlend, was beim Allmächtigen beschlossen ist.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Ihr alle habt es selbst gesehen. Was wollt ihr euch so eitlem Wahn ergeben?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Das ist der bösen Menschen Los bei Gott, dies der Tyrannen Erbe, das sie von dem Allmächtigen erhalten:
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Hat er viele Kinder, ist's für das Schwert, und seine Sprößlinge bekommen nimmer Brot genug.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Wer von den Seinen übrigbleibt, wird durch die Pest begraben, und seine Witwen halten nicht die Totenklage.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Wenn Silber er wie Sand aufhäuft und Kleider sich zurücklegt gleich wie Lehm,
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
er legt sie freilich sich zurück; doch der Gerechte kleidet sich damit; das Silber nimmt der Fromme fort.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Sein Haus baut er dem leeren Vogelneste gleich, wie eine Hütte, die ein Hüter macht.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Er legt als reicher Mann sich hin und hat noch nicht die Füße eingezogen; er blinzelt mit den Augen noch, da ist er schon nicht mehr.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Gleich Wassern überraschen ihn die Schreckgestalten; des Nachts nimmt ihn der Sturmwind fort.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Der Ostwind hebt ihn auf; er fährt dahin, und jener wirbelt ihn von seiner Stätte fort.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Er schießt auf ihn erbarmungslos; von seiner Hand wird er durchbohrt.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Und seine Wohnstatt klatscht in ihre Hände über ihn und zischt ihn aus."

< Jobs 27 >