Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Moreover, Job continued his parable, and said,

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

[As] God liveth, [who] hath taken away my judgment; and the Almighty [who] hath afflicted my soul;

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

All the while my breath [is] in me, and the spirit of God [is] in my nostrils;

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

My lips shall not speak wickedness, nor my tongue utter deceit.

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Far be it from me that I should justify you: till I die I will not remove my integrity from me.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

My righteousness I hold fast, and will not let it go: my heart shall not reproach [me] so long as I live.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Let my enemy be as the wicked, and he that riseth up against me as the unrighteous.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

For what [is] the hope of the hypocrite, though he hath gained, when God taketh away his soul?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Will God hear his cry when trouble cometh upon him?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Will he delight himself in the Almighty? will he always call upon God?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

I will teach you by the hand of God: [that] which [is] with the Almighty will I not conceal.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Behold, all ye yourselves have seen [it]; why then are ye thus altogether vain?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

This [is] the portion of a wicked man with God, and the heritage of oppressors, [which] they shall receive of the Almighty.

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

If his children are multiplied, [it is] for the sword: and his offspring shall not be satisfied with bread.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Those that remain of him shall be buried in death: and his widows shall not weep.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Though he should heap up silver as the dust, and prepare raiment as the clay?

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

He may prepare [it], but the just shall put [it] on, and the innocent shall divide the silver.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

He buildeth his house as a moth, and as a booth [that] the keeper maketh.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

The rich man shall lie down, but he shall not be gathered: he openeth his eyes, and he [is] not.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Terrors take hold on him as waters, a tempest stealeth him away in the night.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

The east wind carrieth him away, and he departeth: and as a storm hurleth him out of his place.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

For [God] shall cast upon him, and not spare: he would fain flee out of his hand.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

[Men] shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.