Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Job resumed speaking and he said,

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

“As surely as God lives, who has taken away my justice, the Almighty, who made my life bitter,

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

while my life is yet in me, and the breath from God is in my nostrils, this is what I will do.

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

My lips will not speak wickedness, neither will my tongue speak deceit;

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

I will never admit that you three are right; until I die I will never deny my integrity.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

I hold fast to my righteousness and will not let it go; my thoughts will not reproach me so long as I live.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Let my enemy be like a wicked man; let him who rises up against me be like an unrighteous man.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

For what is the hope of a godless man when God cuts him off, when God takes away his life?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Will God hear his cry when trouble comes upon him?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Will he delight himself in the Almighty and call upon God at all times?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

I will teach you concerning the hand of God; I will not conceal the thoughts of the Almighty.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

See, all of you have seen this yourselves; why then have you spoken all this nonsense?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

This is the portion of a wicked man with God, the heritage of the oppressor that he receives from the Almighty:

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

If his children multiply, it is for the sword; his offspring will never have enough food.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Those who survive him will be buried by plague, and their widows will make no lament for them.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Though the wicked man heaps up silver like the dust, and heaps up clothing like clay,

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

he may heap up clothing, but righteous people will put it on, and innocent people will divide up the silver among themselves.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

He builds his house like a spider, like a hut that a guard makes.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

He lies down in bed rich, but he will not keep doing so; he opens his eyes, and everything is gone.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Terrors overtake him like waters; a storm takes him away in the night.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

The east wind carries him away, and he leaves; it sweeps him out of his place.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

It throws itself at him and does not stop; he tries to flee out of its hand.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

It claps its hands at him in mockery; it hisses him out of his place.