Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Job also added, taking up his parable, and said:

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

As God liveth, who hath taken away my judgment, and the Almighty, who hath brought my soul to bitterness,

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

As long as breath remaineth in me, and the spirit of God in my nostrils,

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

My lips shall not speak iniquity, neither shall my tongue contrive lying.

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

God forbid that I should judge you to be just: till I die I will not depart from my innocence.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

My justification, which I have begun to hold, I will not forsake: for my heart doth not reprehend me in all my life.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Let my enemy be as the ungodly, and my adversary as the wicked one.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

For what is the hope of the hypocrite if through covetousness he take by violence, and God deliver not his soul?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Will God hear his cry, when distress shall come upon him?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Or can he delight himself in the Almighty, and call upon God at all times?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

I will teach you by the hand of God, what the Almighty hath, and I will not conceal it.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Behold you all know it, and why do you speak vain things without cause?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

This is the portion of a wicked man with God, and the inheritance of the violent, which they shall receive of the Almighty.

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

If his sons be multiplied, they shall be for the sword, and his grandsons shall not be filled with bread.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

They that shall remain of him, shall be buried in death, and his widows shall not weep.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

If he shall heap together silver as earth, and prepare raiment as clay,

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

He shall prepare indeed, but the just man shall be clothed with it: and the innocent shall divide the silver.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

He hath built his house as a moth, and as a keeper he hath made a booth.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

The rich man when he shall sleep shall take away nothing with him: he shall open his eyes and find nothing.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Poverty like water shall take hold on him, a tempest shall oppress him in the night.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

A burning wind shall take him up, and carry him away, and as a whirlwind shall snatch him from his place.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

And he shall cast upon him, and shall not spare: out of his hand he would willingly flee.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

He shall clasp his hands upon him, and shall hiss at him, beholding his place.