Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

And Job again took up his discourse, and said,

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

As God lives, who has taken away my right, and the Almighty, who has vexed my soul.

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

(For my life is yet whole in me. And the spirit of God is in my nostrils.)

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

Surely my lips shall not speak unrighteousness, nor shall my tongue utter deceit.

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Far be it from me that I should justify you. Till I die I will not put away my integrity from me.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

I hold fast my righteousness, and will not let it go. My heart shall not reproach me so long as I live.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Let my enemy be as the wicked, and let him who rises up against me be as the unrighteous.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

For what is the hope of the profane, though he gets him gain, when God takes away his soul?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Will God hear his cry when trouble comes upon him?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Will he delight himself in the Almighty, and call upon God at all times?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

I will teach you concerning the hand of God. That which is with the Almighty I will not conceal.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Behold, all ye yourselves have seen it. Why then have ye become altogether vain?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

This is the portion of a wicked man with God, and the heritage of oppressors, which they receive from the Almighty.

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

If his sons be multiplied, it is for the sword. And his offspring shall not be satisfied with bread.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Those who remain of him shall be buried in death, and his widows shall make no lamentation.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Though he heaps up silver as the dust, and prepares raiment as the clay,

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

he may prepare it, but the just shall put it on, and the innocent shall divide the silver.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

He builds his house as the moth, and as a booth which the keeper makes.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

He lies down rich, but he shall not be gathered to his fathers. He opens his eyes, and he is not.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Terrors overtake him like waters. A tempest steals him away in the night.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

The east wind carries him away, and he departs, and it sweeps him out of his place.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

For God shall hurl at him, and not spare. He would gladly flee out of his hand.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Men shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.