Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Job mah a thuih ih patahhaih lok to thuih patomh poe;

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

ka toenghaih ang lak pae ving; ka hinghaih patangkhangsak, Thacak Sithaw loe hing pongah,

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

ka hinghaih takhi ka takpum thungah oh nathung, Sithaw ih takhi ka hnaqong thungah oh nathung,

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

ka pahni mah kahoih ai hmuen to thui mak ai, ka palai mah alinghaih lok thui mak ai.

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Nang loe na toeng tiah, thuih han ih lok to Sithaw mah pakaa nasoe; ka duek khoek to ka toenghaih ka pahnawt sut mak ai.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

Ka toenghaih to kacakah ka patawnh, ka prawt ving mak ai; ka hing thung ka palung mah kai hae kasae thui mak ai.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Ka misanawk loe kasae kami ah om o nasoe loe, kai tuk han angthawk kaminawk loe katoeng ai kami ah om o nasoe.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Angsah cop kami loe duek moe, Sithaw mah a hinghaih lak pae ving naah, oephaih timaw tawn vop tih?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Anih nuiah raihaih phak naah, Sithaw mah anih qahhaih lok to tahngai pae maw?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Anih loe Thacak Sithaw khaeah anghoe thai tih maw? Anih mah Sithaw to kawk khing tih maw?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

Sithaw thacakhaih to kang patuek han; Thacak Sithaw poekhaih thuih hanah kang phat mak ai.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Khenah, nangmacae mah roe na hnuk o boeh; tipongah kavang ai lok to na thuih o loe?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

Sithaw mah kasae kami han paek ih taham, kasae kami mah Thacak Sithaw khae hoi hnuk han koi qawk loe hae tiah oh;

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

anih ih caanawk loe pop o parai cadoeh, sumsen hoi hum han ih ni oh o; anih ih caa patoeng kaminawk doeh caaknaek kakhawt ah tawn o mak ai.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Kahing kanghmat kaminawk loe duekhaih mah muek tih; a zu lamhmainawk loe qah o thai mak ai.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Anih mah sumkanglung to maiphu baktiah tapop moe, khukbuennawk to tangphrung long baktiah sah langlacadoeh,

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

a tawnh ih hmuen to katoeng kami mah ni angkhuk tih, zaehaih tawn ai kami mah phoisa to pazet tih.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

A sak ih im doeh bongpaha tabu baktiah om ueloe, misa toephaih im baktiah ni om tih.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Hmuenmae angraeng kami iih han angsong naah loe, hmuennawk tawn mang let mak ai boeh; anih mah mik padai naah, hmuenmaenawk anghmat o boih.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Zitthok hmuen mah anih to tuipui baktiah uem ueloe, khoving ah takhi sae mah hmut boih tih.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

Ni angyae bang ih takhi mah anih to hmuh moe, anghmat ving; a ohhaih ahmuen hoiah kaham takhi sae mah hmuh ving.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

Anih loe Sithaw ih ban thung hoiah loih han koeh, toe Sithaw mah tahmenhaih tawn ai ah anih to danpaek tih.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

To naah kaminawk mah ban tabaeng o thui tih, anih kawng kasae thui o ueloe, a ohhaih ahmuen hoiah haek o ving tih.