< Jobs 24 >

1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
¿Por qué no son reservados los tiempos oportunos por ʼEL-Shadday? ¿Por qué los que lo conocen no vislumbran sus días?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Hay los que remueven los linderos, roban los rebaños y los devoran,
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
se llevan el asno de los huérfanos, toman en prenda el buey de la viuda,
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
apartan del camino a los necesitados y hacen que se escondan todos los pobres de la tierra.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Allí están, como asnos del desierto. Salen a su tarea y buscan con ansia el sustento. La región fría es la que ofrece alimento a sus hijos,
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
cosechan en campo ajeno, y tienen que rebuscar en la viña del perverso.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Pasan la noche desnudos, faltos de ropa y no tienen cobertura contra el frío.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
El aguacero de las montañas los empapa, y se pegan a las rocas por falta de refugio.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
Hay otros que arrancan del pecho al huérfano, y toman en prenda al bebé del pobre.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Hacen que anden mudos, sin ropa, y quitan las gavillas al hambriento,
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
los que exprimen el aceite en sus molinos, y pisan sus lagares, pero tienen sed.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Desde la ciudad gimen los hombres y claman los heridos, pero ʼElohim no atiende sus necedades.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
Son los que se rebelan contra la luz. No quieren conocer sus caminos ni están en sus sendas.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
De madrugada se levanta el asesino, mata al pobre y al menesteroso, y de noche actúa como ladrón.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
El adúltero espera la llegada de la noche y se dice: Nadie me verá. Y cubre su cara.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Mina las casas en la oscuridad. Durante el día se encierra. No conoce la luz del sol.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Porque la mañana le es lo mismo que densa oscuridad, porque está familiarizado con los terrores de densa oscuridad.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Es veloz sobre la superficie del agua. Su parte es maldita en la tierra. No volverá por el camino de las viñas.
19 Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
Como la sequía y el calor le roban el agua a la nieve, así hace el Seol a los que pecaron. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
Los olvidará el seno materno. Dulce será su sabor a los gusanos. Nunca serán recordados, y como un árbol serán quebrantados los perversos.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Porque maltrataron a la estéril, a la que no da a luz, y no hacen bien a la viuda.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
La sequía arruina también a los poderosos con su poder. Se levantan y no creen ni en su propia vida.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
ʼElohim les da seguridad, y ellos confían en ella. Los ojos de Él observan sus caminos.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Aunque ensalzados por un tiempo, desaparecen. Son abatidos, marchitados como plantas y cortados como espigas.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Si esto no es así, ¿quién me puede probar que soy un mentiroso, y dejar sin valor mis palabras?

< Jobs 24 >