Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
“Por que o Todo-Poderoso não se deita? Por que aqueles que o conhecem não vêem seus dias?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
There são pessoas que removem os pontos de referência. Eles tiram os rebanhos com violência e os alimentam.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They afastar o burro dos órfãos de pai, e tomam o boi da viúva como penhor.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
Eles desviam os necessitados do caminho. Os pobres da terra se escondem todos.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Veja, como burros selvagens no deserto, eles saem para seu trabalho, procurando diligentemente por comida. A natureza selvagem lhes dá pão para seus filhos.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They cortam seus alimentos no campo. Eles respigam o vinhedo dos ímpios.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Eles ficam a noite toda nus sem roupa, e não têm cobertura no frio.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
They estão molhados com os banhos das montanhas, e abraçar a rocha por falta de um abrigo.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
There são aqueles que arrancam o sem-pai do peito, e assumir um compromisso com os pobres,
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
para que eles andem nus sem roupa. Por terem fome, eles carregam as roldanas.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Eles produzem óleo dentro das paredes destes homens. Eles pisam em prensas de vinho, e sofrem sede.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
De fora da cidade populosa, os homens gemem. A alma do ferido grita, no entanto, Deus não considera a insensatez.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
“Estes são daqueles que se rebelam contra a luz. Eles não conhecem seus caminhos, nem ficar em seus caminhos.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
O assassino se levanta com a luz. Ele mata os pobres e necessitados. Durante a noite, ele é como um ladrão.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
O olho também do adúltero espera o crepúsculo, dizendo: “Nenhum olho me verá”. Ele disfarça seu rosto.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
No escuro, eles escavam através das casas. Eles se fecham durante o dia. Eles não conhecem a luz.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Pois a manhã é para todos eles como escuridão espessa, pois eles conhecem os terrores da escuridão espessa.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
“Eles são espuma na superfície das águas. Sua porção está amaldiçoada na terra. Eles não se transformam no caminho dos vinhedos.
A seca e o calor consomem as águas da neve, assim como Sheol aqueles que pecaram. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
O útero vai esquecê-lo. A minhoca se alimentará docemente dele. Ele não será mais lembrado. A iniqüidade será quebrada como uma árvore.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Ele devora os estéreis que não suportam. Ele não mostra nenhuma gentileza para com a viúva.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
No entanto, Deus preserva os poderosos por seu poder. Ele se levanta quem não tem garantia de vida.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
Deus lhes dá segurança, e eles descansam nela. Seus olhos estão postos em seus caminhos.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Eles são exaltados; ainda assim, por pouco tempo, e já se foram. Sim, eles são trazidos para baixo, eles são tirados do caminho como todos os outros, e são cortadas como a parte superior das espigas de grão.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Se não for assim agora, quem me provará um mentiroso, e fazer meu discurso não valer nada”...
