Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Por que os tempos não são marcados pelo Todo-Poderoso? Por que os que o conhecem não veem seus dias?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Há os que mudam os limites de lugar, roubam rebanhos, e os apascentam.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
Levam o asno do órfão; penhoram o boi da viúva.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
Desviam do caminho aos necessitados; os pobres da terra juntos se escondem.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Eis que como asnos selvagens no deserto eles saem a seu trabalho buscando insistentemente por comida; o deserto dá alimento a ele [e a seus] filhos.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
No campo colhem sua forragem, e vindimam a vinha do perverso.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Passam a noite nus, por falta de roupa; sem terem coberta contra o frio.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Pelas correntes das montanhas são molhados e, não tendo abrigo, abraçam-se às rochas.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
[Há os que] arrancam ao órfão do peito, e do pobre tomam penhor.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Ao nus fazem andar sem vestes, e fazem os famintos carregarem feixes.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Entre suas paredes espremem o azeite; pisam nas prensas de uvas, e [ainda] têm sede.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Desde a cidade as pessoas gemem, e as almas dos feridos clamam; Mas Deus não dá atenção ao erro.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
Há os que se opõem à luz; não conhecem seus caminhos, nem permanecem em suas veredas.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
De manhã o homicida se levanta, mata ao pobre e ao necessitado, e de noite ele age como ladrão.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
O olho do adúltero aguarda o crepúsculo, dizendo: Olho nenhum me verá; E esconde seu rosto.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Nas trevas vasculham as casas, de dia eles se trancam; não conhecem a luz.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Porque a manhã é para todos eles como sombra de morte; pois são conhecidos dos pavores de sombra de morte.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Ele é ligeiro sobre a superfície das águas; maldita é sua porção sobre a terra; não se vira para o caminho das vinhas.
A seca e o calor desfazem as águas da neve; assim [faz] o Xeol aos que pecaram. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
A mãe se esquecerá dele; doce será para os vermes; nunca mais haverá memória [dele], e a perversidade será quebrada como um árvore.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Aflige à mulher estéril, [que] não dá à luz; e nenhum bem faz à viúva.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
Mas [Deus] arranca aos poderosos com seu poder; [quando] Deus se levanta, não há vida segura.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
Se ele lhes dá descanso, nisso confiam; [mas] os olhos de [Deus] estão [postos] nos caminhos deles.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
São exaltados por um pouco [de tempo], mas [logo] desaparecem; são abatidos, encerrados como todos, e cortados como cabeças das espigas.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Se não é assim, quem me desmentirá, ou anulará minhas palavras?
