Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Why doesn't the Almighty set a definite time to punish the wicked? Why don't those who follow him never see him act in judgment?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
The wicked move boundary stones; they seize other people's flocks and move them to their own pastures.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They steal the orphan's donkey; they take the widow's ox as security for a debt.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They push the poor out of their way; the destitute are forced to hide from them.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Like wild donkeys in the desert, the poor have to scavenge for their food, looking for anything to feed their children in the wasteland.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They are forced to find what they can in other people's fields, to glean among the vineyards of the wicked.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
They spend the night naked because they have no clothes; they have nothing to cover themselves against the cold.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
They are soaked by the cold mountain storms, and huddle beside the rocks for shelter.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
Fatherless children are snatched from their mother's breasts, taking the babies of the poor as security for a debt.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Because they have no clothes to wear they have to go naked, harvesting sheaves of grain while they themselves are hungry.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
In the olive groves they work to produce oil, but do not taste it; they tread the winepress, but are thirsty.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
In the city the dying groan, and the wounded cry for help, but God ignores their prayers.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
These are people who rebel against the light. They do not want to know its ways, or to stay on its paths.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
The murderer gets up at dawn to kill the poor and needy, and when night falls he becomes a thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
The adulterer waits for dusk, saying to himself, ‘No one will see me now,’ and he covers his face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Thieves break into houses during the night and they sleep during the day. They don't even know what the light is like!
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Total darkness is like light to them, for they are familiar with the night.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Like bubbles on the surface of a river they are quickly carried away. The land they own is cursed by God. They don't enter their own vineyards.
Just as heat and drought dry up snowmelt, so Sheol takes away those who have sinned. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
Even their mothers forget them, maggots feast on them, they are no longer remembered, and their wickedness becomes like a tree that is broken into pieces.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
They mistreat childless women and are mean to widows.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
God prolongs the life of the wicked by his power; but when they arise, they have no assurance of life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
He supports them and gives them security, but he is always watching what they're doing.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Though they may be illustrious for a while, soon they are gone. They are brought down like all others, cut off like the heads of grain.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
If this isn't so, who can prove I'm a liar and there's nothing to what I say?”
