Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Times are not hid from the Almighty: but they that know him, know not his days.
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Some have removed landmarks, have taken away flocks by force, and fed them.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They have driven away the ass of the fatherless, and have taken away the widow’s ox for a pledge.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They have overturned the way of the poor, and have oppressed together the meek of the earth.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Others like wild asses in the desert go forth to their work: by watching for a prey they get bread for their children.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They reap the field that is not their own, and gather the vintage of his vineyard whom by violence they have oppressed.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
They send men away naked, taking away their clothes who have no covering in the cold:
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Who are wet, with the showers of the mountains, and having no covering embrace the stones.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
They have violently robbed the fatherless, and stripped the poor common people.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
From the naked and them that go without clothing, and from the hungry they have taken away the ears of corn.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
They have taken their rest at noon among the stores of them, who after having trodden the winepresses suffer thirst.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Out of the cities they have made men to groan, and the soul of the wounded hath cried out, and God doth not suffer it to pass unrevenged.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
They have been rebellious to the light, they have not known his ways, neither have they returned by his paths.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
The murderer riseth at the very break of day, he killeth the needy, and the poor man: but in the night he will be as a thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
The eye of the adulterer observeth darkness, saying: No eye shall see me: and he will cover his face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
He diggeth through houses in the dark, as in the day they had appointed for themselves, and they have not known the light.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
If the morning suddenly appear, it is to them the shadow of death: and they walk in darkness as if it were in light.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
He is light upon the face of the water: cursed be his portion on the earth, let him not walk by the way of the vineyards.
Let him pass from the snow waters to excessive heat, and his sin even to hell. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
Let mercy forget him: may worms be his sweetness: let him be remembered no more, but be broken in pieces as an unfruitful tree.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
For he hath fed the barren that beareth not, and to the widow he hath done no good.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
He hath pulled down the strong by his might: and when he standeth up, he shall not trust to his life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
God hath given him place for penance, and he abuseth it unto pride: but his eyes are upon his ways.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
They are lifted up for a little while and shall not stand, and shall be brought down as all things, and shall be taken away, and as the tops of the ears of corn they shall be broken.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
And if it be not so, who can convince me that I have lied, and set my words before God?
