Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Why are times not laid up by the Almighty? And why do not they that know him see his days?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
There are that remove the landmarks; They violently take away flocks, and feed them.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They drive away the ass of the fatherless; They take the widow’s ox for a pledge.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They turn the needy out of the way: The poor of the earth all hide themselves.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Behold, as wild asses in the desert They go forth to their work, seeking diligently for food; The wilderness [yieldeth] them bread for their children.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They cut their provender in the field; And they glean the vintage of the wicked.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
They lie all night naked without clothing, And have no covering in the cold.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
They are wet with the showers of the mountains, And embrace the rock for want of a shelter.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
There are that pluck the fatherless from the breast, And take a pledge of the poor;
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
[So that] they go about naked without clothing, And being hungry they carry the sheaves.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
They make oil within the walls of these men; They tread [their] winepresses, and suffer thirst.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
From out of the populous city men groan, And the soul of the wounded crieth out: Yet God regardeth not the folly.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
These are of them that rebel against the light; They know not the ways thereof, Nor abide in the paths thereof.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
The murderer riseth with the light; He killeth the poor and needy; And in the night he is as a thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
The eye also of the adulterer waiteth for the twilight, Saying, No eye shall see me: And he disguiseth his face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
In the dark they dig through houses: They shut themselves up in the day-time; They know not the light.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
For the morning is to all of them as thick darkness; For they know the terrors of the thick darkness.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Swiftly they [pass away] upon the face of the waters; Their portion is cursed in the earth: They turn not into the way of the vineyards.
Drought and heat consume the snow waters: [So doth] Sheol [those that] have sinned. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
The womb shall forget him; The worm shall feed sweetly on him; He shall be no more remembered; And unrighteousness shall be broken as a tree.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
He devoureth the barren that beareth not, And doeth not good to the widow.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
Yet [God] preserveth the mighty by his power: He riseth up that hath no assurance of life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
[God] giveth them to be in security, and they rest thereon; And his eyes are upon their ways.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
They are exalted; yet a little while, and they are gone; Yea, they are brought low, they are taken out of the way as all others, And are cut off as the tops of the ears of grain.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
And if it be not so now, who will prove me a liar, And make my speech nothing worth?
