Jobs 22
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Forsothe Eliphat Themanytes answeride, and seide,
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
Whether a man, yhe, whanne he is of perfit kunnyng, mai be comparisound to God?
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
What profitith it to God, if thou art iust? ethir what schalt thou yyue to hym, if thi lijf is without wem?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
Whether he schal drede, and schal repreue thee, and schal come with thee in to doom,
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
and not for thi ful myche malice, and thi wickidnessis with out noumbre, `these peynes bifelden iustli to thee?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
For thou hast take awei with out cause the wed of thi britheren; and hast spuylid nakid men of clothis.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
Thou yauest not watir to the feynt man; and thou withdrowist breed fro the hungri man.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
In the strengthe of thin arm thou haddist the lond in possessioun; and thou moost myyti heldist it.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
Thou leftist widewis voide; and al to-brakist the schuldris of fadirles children.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
Therfor thou art cumpassid with snaris; and sodeyn drede disturblith thee.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
And thou gessidist, that thou schuldist not se derknessis; and that thou schuldist not be oppressid with the fersnesse of watris flowyng.
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
Whether thou thenkist, that God is hiyere than heuene, and is enhaunsid aboue the coppe of sterris?
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
And thou seist, What sotheli knowith God? and, He demeth as bi derknesse.
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
A cloude is his hidyng place, and he biholdith not oure thingis, and he `goith aboute the herris of heuene.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
Whether thou coueitist to kepe the path of worldis, which wickid men han ofte go?
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
Whiche weren takun awei bifor her tyme, and the flood distriede the foundement of hem.
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
Whiche seiden to God, Go thou awei fro vs; and as if Almyyti God may do no thing, thei gessiden hym,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
whanne he hadde fillid her housis with goodis; the sentence of whiche men be fer fro me.
19 De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
Iust men schulen se, and schulen be glad; and an innocent man schal scorne hem.
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
Whether the reisyng of hem is not kit doun, and fier schal deuoure the relifs of hem?
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
Therfor assente thou to God, and haue thou pees; and bi these thingis thou schalt haue best fruytis.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
Take thou the lawe of his mouth, and sette thou hise wordis in thin herte.
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
If thou turnest ayen to Almyyti God, thou schalt be bildid; and thou schalt make wickidnesse fer fro thi tabernacle.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
He schal yyue a flynt for erthe, and goldun strondis for a flynt.
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
And Almyyti God schal be ayens thin enemyes; and siluer schal be gaderid togidere to thee.
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
Thanne on Almyyti God thou schalt flowe with delicis; and thou schalt reise thi face to God.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
Thou schalt preye hym, and he schal here thee; and thou schalt yelde thi vowis.
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
Thou schalt deme a thing, and it schal come to thee; and lyyt schal schyne in thi weies.
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
For he that is mekid, schal be in glorie; and he that bowith doun hise iyen, schal be saued.
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.
An innocent schal be saued; sotheli he schal be saued in the clennesse of hise hondis.
