< Jobs 21 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Job contestó:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Por favor, escuchen atentamente lo que digo; eso sería un consuelo que podrían darme.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Tengan paciencia conmigo; déjenme hablar. Después de que haya habladao, pueden seguir burlándose de mí.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
¿Me estoy quejando de la gente? Por supuesto que no. ¿Por qué no debería estar impaciente?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Mírenme. ¿No están horrorizados? Tápense la boca con la mano en señal de asombro.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Cada vez que pienso en lo que me ha pasado me horrorizo y tiemblo de miedo.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
“¿Por qué siguen viviendo los malvados, que envejecen y son cada vez más poderosos?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Sus hijos están con ellos; ven crecer a sus nietos.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Viven en sus casas con seguridad; no tienen miedo. Dios no usa su vara para golpearlos.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Sus toros siempre crían con éxito; sus vacas paren terneros y no abortan.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Sacan a jugar a sus pequeños como si fueran corderos; sus niños bailan alrededor.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Cantan acompañados de la pandereta y la lira; celebran con la música de la flauta.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
Viven felices y bajan al sepulcro en paz. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Sin embargo, le dicen a Dios: ‘¡Vete lejos! No queremos saber nada de ti.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
¿Quién se cree el Todopoderoso para que le sirvamos como esclavos? ¿Qué beneficio hay para nosotros si le oramos?’
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Esa gente cree que hace su propia fortuna, pero yo no acepto su forma de pensar.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
“Cuántas veces se apaga la lámpara de los malvados? ¿Cuántas veces les sobreviene el desastre? ¿Cuántas veces castiga Dios a los impíos en su cólera?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
¿Son arrastrados como paja en el viento? ¿Viene un tornado y se los lleva?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Algunos dicen: ‘Dios guarda el castigo de la gente para sus hijos’. Pero yo digo: ‘Dios debería castigar a esas personas para que aprendan de ello’.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Que ellos mismos vean su destrucción y beban profundamente de la ira de Dios.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Porque no les importará lo que les ocurra a sus familias una vez que hayan muerto.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
“¿Puede alguien enseñarle a Dios algo que no sepa ya, puesto que él es quien juzga incluso a los seres celestiales?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Una persona muere con buena salud, totalmente cómoda y segura.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Su cuerpo está gordo por haber comido bien; sus huesos aún son fuertes.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Otro muere después de una vida miserable sin haber experimentado la felicidad.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Sin embargo, ambos son enterrados en el mismo polvo; son tratados de igual manera en la muerte, comidos por los gusanos.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
“Sé lo que piensan y sus planes para hacerme mal.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Pueden preguntarme: ‘¿Dónde está la casa del gran hombre? ¿Dónde está el lugar donde viven los malvados?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
¿No le han preguntado a los viajeros? ¿No le prestan atención a lo que dicen?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
La gente malvada se salva en tiempos de desastre; es rescatada del día del juicio.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
¿Quién cuestiona sus acciones? ¿Quién les paga por lo que han hecho?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Cuando finalmente mueren y son llevados al cementerio, su tumba está custodiada. La tierra de la tumba los cubre suavemente.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Todo el mundo asiste a sus funerales; una enorme procesión de gente viene a presentar sus últimos respetos.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
¿Por qué tratan de consolarme con tonterías? Sus respuestas no son más que una sarta de mentiras!”

< Jobs 21 >