Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answereth and saith: —
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Hear ye diligently my word, And this is your consolation.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me, and I speak, And after my speaking — ye may deride.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
I — to man [is] my complaint? and if [so], wherefore May not my temper become short?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turn unto me, and be astonished, And put hand to mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Yea, if I have remembered, then I have been troubled. And my flesh hath taken fright.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Wherefore do the wicked live? They have become old, Yea, they have been mighty in wealth.
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seed is established, Before their face with them, And their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses [are] peace without fear, Nor [is] a rod of God upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
His bullock hath eaten corn, and doth not loath. His cow bringeth forth safely, And doth not miscarry.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth as a flock their sucklings, And their children skip,
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They lift [themselves] up at timbrel and harp, And rejoice at the sound of an organ.
They wear out in good their days, And in a moment [to] Sheol go down. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
And they say to God, 'Turn aside from us, And the knowledge of Thy ways We have not desired.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What [is] the Mighty One that we serve Him? And what do we profit when we meet with Him?'
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Lo, not in their hand [is] their good, (The counsel of the wicked Hath been far from me.)
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How oft is the lamp of the wicked extinguished, And come on them doth their calamity? Pangs He apportioneth in His anger.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
They are as straw before wind, And as chaff a hurricane hath stolen away,
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
God layeth up for his sons his sorrow, He giveth recompense unto him — and he knoweth.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
His own eyes see his destruction, And of the wrath of the Mighty he drinketh.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what [is] his delight in his house after him, And the number of his months cut off?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
To God doth [one] teach knowledge, And He the high doth judge?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
This [one] dieth in his perfect strength, Wholly at ease and quiet.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His breasts have been full of milk, And marrow his bones doth moisten.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And this [one] dieth with a bitter soul, And have not eaten with gladness.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Together — on the dust they lie down, And the worm doth cover them over.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Lo, I have known your thoughts, And the devices against me ye do wrongfully.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say, 'Where [is] the house of the noble? And where the tent — The tabernacles of the wicked?'
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have ye not asked those passing by the way? And their signs do ye not know?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That to a day of calamity is the wicked spared. To a day of wrath they are brought.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who doth declare to his face his way? And [for] that which he hath done, Who doth give recompence to him?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
And he — to the graves he is brought. And over the heap a watch is kept.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Sweet to him have been the clods of the valley, And after him every man he draweth, And before him there is no numbering.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
And how do ye comfort me [with] vanity, And in your answers hath been left trespass?
