Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Listen diligently to my speech. Let this be your consolation.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Allow me, and I also will speak. After I have spoken, mock on.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
As for me, is my complaint to man? Why shouldn’t I be impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
When I remember, I am troubled. Horror takes hold of my flesh.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
“Why do the wicked live, become old, yes, and grow mighty in power?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their child is established with them in their sight, their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses are safe from fear, neither is the rod of God upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bulls breed without fail. Their cows calve, and don’t miscarry.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send out their little ones like a flock. Their children dance.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They sing to the tambourine and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
They spend their days in prosperity. In an instant they go down to Sheol. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
They tell God, ‘Depart from us, for we don’t want to know about your ways.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What is the Almighty, that we should serve him? What profit should we have, if we pray to him?’
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Behold, their prosperity is not in their hand. The counsel of the wicked is far from me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
“How often is it that the lamp of the wicked is put out, that their calamity comes on them, that God distributes sorrows in his anger?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
How often is it that they are as stubble before the wind, as chaff that the storm carries away?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
You say, ‘God lays up his iniquity for his children.’ Let him recompense it to himself, that he may know it.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let his own eyes see his destruction. Let him drink of the wrath of the Almighty.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what does he care for his house after him, when the number of his months is cut off?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
“Shall any teach God knowledge, since he judges those who are high?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One dies in his full strength, being wholly at ease and quiet.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His pails are full of milk. The marrow of his bones is moistened.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Another dies in bitterness of soul, and never tastes of good.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
They lie down alike in the dust. The worm covers them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
“Behold, I know your thoughts, the plans with which you would wrong me.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For you say, ‘Where is the house of the prince? Where is the tent in which the wicked lived?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Haven’t you asked wayfaring men? Don’t you know their evidences,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
that the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led out to the day of wrath?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who will declare his way to his face? Who will repay him what he has done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Yet he will be borne to the grave. Men will keep watch over the tomb.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The clods of the valley will be sweet to him. All men will draw after him, as there were innumerable before him.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
So how can you comfort me with nonsense, because in your answers there remains only falsehood?”
