Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered and said:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Hear diligently my speech; and let this be your consolations.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Suffer me, that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
As for me, is my complaint to man? Or why should I not be impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turn unto me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Even when I remember I am affrighted, and horror hath taketh hold on my flesh.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Wherefore do the wicked live, become old, yea, wax mighty in power?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses are safe, without fear, neither is the rod of God upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They sing to the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
They spend their days in prosperity, and peacefully they go down to the grave. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Yet they said unto God: 'Depart from us; for we desire not the knowledge of Thy ways.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What is the Almighty, that we should serve Him? And what profit should we have, if we pray unto Him?' —
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Lo, their prosperity is not in their hand; the counsel of the wicked is far from me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How oft is it that the lamp of the wicked is put out? that their calamity cometh upon them? that He distributeth pains in His anger?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
That they are as stubble before the wind, and as chaff that the storm stealeth away?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
'God layeth up his iniquity for his children!' — let Him recompense it unto himself, that he may know it.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let his own eyes see his destruction, and let him drink of the wrath of the Almighty.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what pleasure hath he in his house after him? seeing the number of his months is determined.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Shall any teach God knowledge? seeing it is He that judgeth those that are high.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His pails are full of milk, and the marrow of his bones is moistened.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And another dieth in bitterness of soul, and hath never tasted of good.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
They lie down alike in the dust, and the worm covereth them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I know your thoughts, and the devices which ye wrongfully imagine against me.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say: 'Where is the house of the prince? And where is the tent wherein the wicked dwelt?'
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have ye not asked them that go by the way; and will ye misdeem their tokens,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led forth to the day of wrath?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
But who shall declare his way to his face? And who shall repay him what he hath done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
For he is borne to the grave, and watch is kept over his tomb.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The clods of the valley are sweet unto him, and all men draw after him, as there were innumerable before him.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
How then comfort ye me in vain? And as for your answers, there remaineth only faithlessness?
