Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Andin Naamatliq Zofar jawaben mundaq dédi: —

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

«Méni biaram qilghan xiyallar jawab bérishke ündewatidu, Chünki qelbim biaramliqta örtenmekte.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Men manga haqaret keltürüp, méni eyibleydighan sözlerni anglidim, Shunga méning roh-zéhnim méni jawab bérishke qistidi.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Sen shuni bilmemsenki, Yer yüzide Adem’atimiz apiride bolghandin béri,

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Rezillerning ghalibe tentenisi qisqidur, Iplaslarning xushalliqi birdemliktur.

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Undaq kishining shan-sheripi asman’gha yetken bolsimu, Béshi bulutlargha taqashsimu,

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Yenila özining poqidek yoqap kétidu; Uni körgenler: «U nedidur?» deydu.

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

U chüshtek uchup kétidu, Qayta tapqili bolmaydu; Kéchidiki ghayibane alamettek u heydiwétilidu.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

Uni körgen köz ikkinchi uni körmeydu, Uning turghan jayi uni qayta uchratmaydu.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

Uning oghulliri miskinlerge shepqet qilishqa mejburlinidu; Shuningdek u hetta öz qoli bilen bayliqlirini qayturup béridu.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Uning ustixanliri yashliq maghdurigha tolghan bolsimu, Biraq [uning maghduri] uning bilen bille topa-changda yétip qalidu.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Gerche rezillik uning aghzida tatliq tétighan bolsimu, U uni til astigha yoshurghan bolsimu,

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

U uni yutqusi kelmey méhrini üzelmisimu, U uni aghzida qaldursimu,

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

Biraq uning qarnidiki tamiqi özgirip, Kobra yilanning zeherige aylinidu.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

U bayliqlarni yutuwétidu, biraq ularni yanduridu; Xuda ularni ashqazinidin chiqiriwétidu.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

U kobra yilanning zeherini shoraydu, Char yilanning neshtiri uni öltüridu.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

U qaytidin ériq-östenglerge hewes bilen qariyalmaydu, Bal we sériq may bilen aqidighan deryalardin huzurlinalmaydu.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

U érishkenni yutalmay qayturidu, Tijaret qilghan paydisidin u héch huzurlinalmaydu.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Chünki u miskinlerni ézip, ularni tashliwetken; U özi salmighan öyni igiliwalghan.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

U achközlüktin esla zérikmeydu, U arzulighan nersiliridin héchqaysisini saqlap qalalmaydu.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Uninggha yutuwalghudek héchnerse qalmaydu, Shunga uning bayashatliqi menggülük bolmaydu.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Uning toqquzi tel bolghanda, tuyuqsiz qisilchiliqqa uchraydu; Herbir ézilgüchining qoli uninggha qarshi chiqidu.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

U qorsiqini toyghuziwatqinida, Xuda dehshetlik ghezipini uninggha chüshüridu; U ghizaliniwatqanda [ghezipini] uning üstige yaghduridu.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

U tömür qoraldin qéchip qutulsimu, Biraq mis oqya uni sanjiydu.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Tegken oq keynidin tartip chiqiriwélginide, Yaltiraq oq uchi öttin chiqiriwélginide, Wehimiler uni basidu.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Zulmet qarangghuluq uning bayliqlirini yutuwétishke teyyar turidu, Insan püwlimigen ot uni yutuwalidu, Uning chédirida qélip qalghanlirinimu yutuwétidu.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Asmanlar uning qebihlikini ashkarilaydu; Yer-zéminmu uninggha qarshi qozghilidu.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

Uning mal-dunyasi élip kétilidu, [Xudaning] ghezeplik künide kelkün ulghiyip öy-bisatini ghulitidu.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Xudaning rezil ademge belgiligen nésiwisi mana shundaqtur, Bu Xuda uninggha békitken mirastur».