Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

E SOFAR Naamatita rispose, e disse:

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

Perciò i miei pensamenti m'incitano a rispondere, E perciò [questa] mia fretta [è] in me.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Io ho udita la mia vituperosa riprensione; Ma lo spirito [mio] mi spinge a rispondere del mio intendimento.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Non sai tu questo, [che è stato] d'ogni tempo, Da che l'uomo fu posto sopra la terra;

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Che il trionfo degli empi [è] di breve durata, E che la letizia dell'ipocrita [è sol] per un momento?

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Avvegnachè la sua altezza salisse fino al cielo, E il suo capo giungesse infino alle nuvole;

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Pur perirà egli in perpetuo, come lo sterco suo; Quelli che l'avranno veduto, diranno: Ove [è] egli?

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Egli se ne volerà via come un sogno, e non sarà [più] ritrovato, E si dileguerà come una visione notturna.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

L'occhio [che] l'avrà veduto nol [vedrà] più, E il suo luogo nol mirerà più.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

I suoi figliuoli procacceranno il favor de' poveri, E le sue mani restituiranno quel ch'egli avrà rapito per violenza.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Le sue ossa saranno ripiene [degli eccessi] della sua gioventù, I quali giaceranno con lui in su la polvere.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Se il male gli è stato dolce nella bocca, [Se] egli l'ha nascosto sotto la sua lingua;

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

[Se] l'ha riserbato, e non l'ha gittato fuori; Anzi l'ha ritenuto in mezzo del suo palato;

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

Il suo cibo gli si cangerà nelle sue viscere, E diverrà veleno d'aspido nelle sue interiora.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Egli avrà trangugiate le ricchezze, ma egli le vomiterà; Iddio gliele caccerà fuor del ventre.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Egli avrà succiato il veleno dell'aspido, La lingua della vipera l'ucciderà.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Egli non vedrà i ruscelli, I fiumi, i torrenti del miele e del burro.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

Egli renderà [ciò che con] fatica [avrà acquistato], e non l'inghiottirà; Pari alla potenza [sua sarà] il suo mutamento, e non ne goderà.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Perciocchè egli ha oppressato [altrui], egli lascerà [dietro a sè] de' bisognosi; [Perciocchè] egli ha rapita la casa [altrui], egli non edificherà [la sua].

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

Perciocchè egli non ha mai sentito riposo nel suo ventre, Non potrà salvar [nulla] delle sue più care cose.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Nulla gli rimarrà da mangiare, E però egli non avrà più speranza ne' suoi beni.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Quando egli sarà ripieno a sufficienza, allora sarà distretto; Tutte le mani de' miseri gli verranno contra.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

[Quando] egli sarà per empiersi il ventre, [Iddio] gli manderà addosso l'ardore della sua ira, E [la] farà piovere sopra lui, [e] sopra il suo cibo.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

[Quando egli] fuggirà dalle armi di ferro, Un arco di rame lo trafiggerà.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

[Come prima la saetta] sarà tratta fuori, La punta gli passerà per mezzo il fiele, Dopo esser uscita del suo turcasso; Spaventi gli saranno addosso.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Tutte le tenebre [saran] nascoste ne' suoi nascondimenti; Un fuoco non soffiato lo divorerà; Chi sopravviverà nel suo tabernacolo, capiterà male.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

I cieli scopriranno la sua iniquità, E la terra si leverà contro a lui.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

La rendita della sua casa sarà trasportata [ad altri]; [Ogni cosa sua] scorrerà via, nel giorno dell'ira di esso,

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Questa [è] la parte [assegnata] da Dio all'uomo empio, E l'eredità [ch'egli riceve] da Dio per le sue parole.