Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

A LAILA olelo aku la o Zopara, no Naama, i aku la,

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

O kuu mau manao ka mea e olelo aku ai au, A no kuu ikaika iloko o'u.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

O ke ao ana o kuu hoinoia ka'u i lohe, A o ka uhane o kuu naauao, oia ka'u mea e pane aku nei.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Ua ike anei oe i keia, mai ka wa kahiko mai, Mai ka manawa i hoonohoia'i ke kanaka maluna o ka honua,

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

O ka olioli o ka poe hewa, he pokole ia, A o ka lealea o ka aia, no ka minute ia?

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Ina e pii ae kona kiekie i na lani, A e hiki kona poo i na ao;

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

E nalo loa oia e like me kona lepo: E olelo nuanei ka poe i ike ia ia, Auhea oia?

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

E like me ka moeuhane e lele aku ia, aole e loaa oia: A e holo aku oia e like me ka hihio o ka po.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

O ka maka i ike ia ia, aole ia e ike hou ia ia; Aole hoi e ike hou kona wahi ia ia.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

E hoolaulea kana mau keiki i ka poe ilihune, A e hoihoi aku kona mau lima i ko lakou waiwai.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Ua piha kona mau iwi i kona opiopio, A e moe pu ia me ia ma ka lepo.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Ina e ono ka hewa ma kona wana, A e huna ia mea malalo o kona alelo;

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

Ina e aua ia mea, a haalele ole ia, A e malama hoi ia mawaena konu o kona waha;

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

O ka ai iloko o kona naau e hoololiia, Oia ka mea make o na moonihoawa iloko ona.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Ua moni no ia i ka waiwai, A e luai hou aku no ia mea; Na ke Akua e hoohemo ia mea mai kona opu aku.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

E omo no oia i ka mea make o na moonihoawa: O ke elelo o ka moomake e pepehi ia ia.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Aole ia e ike i ua kahawai, I na muliwai, me na kahawai o ka meli, a me ka waiu.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

E hoihoi aku no ia i ka mea ana i luhi ai, aole ia e moni iho ia; E like me ka waiwai e hoihoiia'aku, aole ia e olioli ilaila.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

No ka mea, na hookaumaha, ua haalele i ka poe ilihune; Ua lawe wale aku ia i ka hale ana i kukulu ole ai.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

No ia hoi, aole ia e ike i ka oluolu maloko o kona opu, Aole ia e hookoe i kana mea i makemake ai.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Aohe mea e koe no kana ai; Nolaila, aole he manaolana no kona pomaikai.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Ma ka nui ana o kona waiwai, e hiki ka popilikia ia ia; O kela lima keia lima o ka poino e hiki mai ia maluna ona.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

I ka wa e hoopiha ai ia i kona opu, E hoolei mai no ko Akua i kona inaina maluna ona, A e hooua mai no ia maluna ona i kana ai ana.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

E holo aku ia mai ka mea kana hao aku, E houia oia i ke kakaka keleawe.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Hukiia mai la ia a puka ae mai ke kino mai; A puka ae hoi ka pahikaua huali mai kona au mai; Maluna ona na mea weliweli.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Ua hoahuia ka poino a pau no kona waiwai; O ke ahi i hoa ole ia e hoopau ia ia; E popilikia ka mea o koe iloko o kona halelewa.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

E hoike mai ka lani i kona hewa; E ku e mai ka honua ia ia.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

O ka waiwai o kona hale, e nalowale ia, E uininiia aku ia i ka la o kona inaina.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Oia ka uku o ke kanaka hewa mai ke Akua mai, Oia kona hoilina i oleloia mai e ke Akua.