< Jobs 20 >

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Et Sophar le Minéen dit:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Ce n'est point de cette manière que je voudrais, sur ces choses, discuter avec toi; et vous tous vous ne vous y êtes pas mieux pris.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Je mettrai à profit ce que m'enseigne ma retenue, et l'esprit d'intelligence répondra pour moi.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Est-ce que l'on ne sait pas ces choses depuis que l'homme a été placé sur la terre?
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Joie des méchants, chute extraordinaire; plaisir des pervers, ruine.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Lors même que les présents de l'impie monteraient jusqu'au ciel, et que ses sacrifices atteindraient les nuées;
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Lors même qu'il serait soutenu par de forts étais, finalement il périra, et ceux qui le connaissaient diront: Où est-il?
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
On ne le voit non plus qu'un songe évanoui, et il s'est envolé comme une vision nocturne.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
L'œil a regardé et il n'est plus là, et le lieu qu'il habitait ne s'apercevra plus.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Que ses fils meurent sous les coups des petits; que ses mains ne connaissent plus que les douleurs.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Ses os ont eu la force de la jeunesse, et ils sont couchés comme lui dans la terre.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Si la méchanceté est douce à sa bouche, il la cachera sous sa langue,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Il ne s'en fera pas faute, et il n'en laissera rien perdre; et il la fera descendre au fond de son gosier.
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Mais elle ne lui profitera pas; ce sera en ses entrailles un venin d'aspic.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Il vomira sa richesse injustement acquise, et un ange l'expulsera de la maison où il l'aura amassée.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Puisse-t-il s'allaiter du fiel des dragons; puisse la langue des serpents le faire périr.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Qu'il ne voie plus de lait trait au pâturage; qu'il ne mange ni beurre ni miel.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Il s'est fatigué pour des choses vaines et insensées, pour des biens dont il ne goûtera pas, qui lui serviront comme un nerf desséché où il n'y a rien à manger ni à boire.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Car il a brisé les demeures d'une multitude d'hommes puissants; il les a dépouillés de maisons qu'il n'avait point bâties.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Il ne trouvera pas son salut dans ses trésors; il ne sera point sauvé par sa convoitise.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Jamais rien ne reste de ses aliments; aussi ses richesses pour lui ne porteront pas de fleurs.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
A peine à son repas se sera-t-il bien gorgé, qu'il sera oppressé et torturé par toutes sortes d'étreintes.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Si, n'importe comment, tu as rempli sa panse, c'est comme si tu avais fait tomber sur lui le poids de ta colère et des flots de douleurs.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Il n'est point à l'abri d'une main armée de fer, ni à l'épreuve d'une flèche d'airain.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Que le trait entre par sa bouche; que les éclairs sillonnent ses demeures. Que les épouvantements se promènent à ses côtés;
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Que les ténèbres autour de lui ne se dissipent jamais; que la flamme le dévore sans le consumer; que son hôte ruine sa maison.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Que le ciel dévoile ses péchés; que la terre s'élève contre lui.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Que sa famille enfin périsse et qu'il voie luire le jour de la colère.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Tel est le sort que le Seigneur réserve à l'impie; telle est la part de richesses que lui donnera Celui qui voit tout.

< Jobs 20 >