Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Therefore do my thoughts cause me to answer, and for [this] I make haste.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
I have heard the check of my reproach, and the spirit of my understanding causeth me to answer.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Knowest thou [not] this of old, since man was placed upon earth,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
That the triumphing of the wicked [is] short, and the joy of the hypocrite [but] for a moment?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Though his excellence shall mount up to the heavens, and his head reach to the clouds;
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
[Yet] he shall perish for ever like his own dung: they who have seen him shall say, Where [is] he?
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
He shall fly away as a dream, and will not be found: yea, he shall be chased away as a vision of the night.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
The eye also [which] saw him shall [see him] no more; neither shall his place any more behold him.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
His children shall seek to please the poor, and his hands shall restore their goods.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
His bones are full [of the sin] of his youth, which shall lie down with him in the dust.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Though wickedness may be sweet in his mouth, [though] he may hide it under his tongue;
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
[Though] he may spare it, and forsake it not; but keep it still within his mouth:
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
[Yet] his food in his bowels is turned, [it is] the gall of asps within him.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
He hath swallowed down riches, and he shall vomit them up again: God shall cast them out of his belly.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
He shall suck the poison of asps: the viper's tongue shall slay him.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
He shall not see the river, the floods, the brooks of honey and buttermilk.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
That which he labored for shall he restore, and shall not swallow [it]: according to [his] substance [shall] the restitution [be], and he shall not rejoice [in it].
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Because he hath oppressed [and] hath forsaken the poor; [because] he hath violently taken away a house which he did not build.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Surely he shall not feel quietness in his belly, he shall not save of that which he desired.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
There shall none of his food be left; therefore shall no man look for his goods.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
In the fullness of his sufficiency he shall be in straits: every hand of the wicked shall come upon him.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
[When] he is about to fill his belly, [God] shall cast the fury of his wrath upon him, and shall rain [it] upon him while he is eating.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
He shall flee from the iron weapon, [and] the bow of steel shall strike him through.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
It is drawn, and cometh out of the body; yes, the glittering sword cometh out of his gall: terrors [are] upon him.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
All darkness [shall be] hid in his secret places: a fire not blown shall consume him; it shall go ill with him that is left in his tabernacle.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
The heaven shall reveal his iniquity; and the earth shall rise up against him.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
The increase of his house shall depart, [and his goods] shall flow away in the day of his wrath.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
This [is] the portion of a wicked man from God, and the heritage appointed to him by God.
