Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Then Sophar the Minaean answered and said,

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

I did not suppose that you would answer thus: neither do you understand more than I.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

I will hear my shameful reproach; and the spirit of my understanding answers me.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Hast you [not] known these things of old, from the time that man was set upon the earth?

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

But the mirth of the ungodly is a signal downfall, and the joy of transgressors is destruction:

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

although his gifts should go up to heaven, and his sacrifice reach the clouds.

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

For when he shall seem to be now established, then he shall utterly perish: and they that knew him shall say, Where is he?

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Like a dream that has fled away, he shall not be found; and he has fled like a vision of the night.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

The eye has looked upon him, but shall not [see him] again; and his place shall no longer perceive him.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

Let [his] inferiors destroy his children, and let his hands kindle the fire of sorrow.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

His bones have been filled with [vigour of] his youth, and it shall lie down with him in the dust.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Though evil be sweet in his mouth, [though] he will hide it under his tongue;

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

though he will not spare it, and will not leave it, but will keep it in the midst of his throat:

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

yet he shall not at all be able to help himself; the gall of an asp is in his belly.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

[His] wealth unjustly collected shall be vomited up; a messenger [of wrath] shall drag him out of his house.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

And let him suck the poison of serpents, and let the serpent's tongue kill him.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Let him not see the milk of the pastures, nor the supplies of honey and butter.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

He has laboured unprofitably and in vain, [for] wealth of which he shall not taste: [it is] as a lean thing, unfit for food, which he can’t swallow.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

For he has broken down the houses of many mighty men: and he has plundered an habitation, though he built [it] not.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

There is no security to his possessions; he shall not be saved by his desire.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

There is nothing remaining of his provisions; therefore his goods shall not flourish.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

But when he shall seem to be just satisfied, he shall be straitened; and all distress shall come upon him.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

If by any means he would fill his belly, let [God] send upon him the fury of wrath; let him bring a torrent of pains upon him.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

And he shall by no means escape from the power of the sword; let the brazen bow wound him.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

And let the arrow pierce through his body; and let the stars be against his dwelling-place: let terrors come upon him.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

And let all darkness wait for him: a fire that burns not out shall consume him; and let a stranger plague his house.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

And let the heaven reveal his iniquities, and the earth rise up against him.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

Let destruction bring his house to an end; let a day of wrath come upon him.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

This is the portion of an ungodly man from the Lord, and the possession of his goods [appointed him] by the all-seeing [God].