Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

To naah Naamath acaeng Zophar mah;

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

ka pathim hanah, ka palung thungah toksak pongah, karangah ka thuih han.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Kai kasae na thuihaih hoi zoehhaih lok to ka thaih boeh, to pongah pathim han angaih, tiah palung thung hoi ka panoek.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Long ah kami oh tangsuekhaih atue, canghnii atue hoi kaom hae baktih hmuen hae na panoek ai maw?

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Kasae kami khosak hoihaih loe sawk ai, Sithaw tidoeh sah ai kami anghoehaih doeh nawnetta ah ni oh.

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

A lensawkhaih mah van to phak moe, a lu mah tamai angtok cadoeh,

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

anih loe angmah ih aek baktiah ni amro poe tih, anih hnu kaminawk mah, Anih loe naa ah maw oh ving boeh? tiah thui o tih.

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Anih loe amang baktiah azawk ving tih, hnu mak ai boeh; ue, khoving amang ah hnuk ih hmuen baktiah anghmaa ving tih.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

Anih hnu mik mah anih to hnu let mak ai boeh; a ohhaih ahmuen mah doeh anih to khen mak ai boeh.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

A caanawk loe amtang kaminawk khaeah tahmenhaih hni o ueloe, a tawnh o ih hmuenmae to a ban hoiah paek pathok o let tih.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Anih ih huhongnawk loe thendoeng thacak nathuem ih zaehaih hoiah koi cadoeh, angmah hoi nawnto maiphu thungah angsong tih.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Sethaih loe anih ih pakha ah luep, anih mah angmah ih palai tlim ah hawk moe,

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

paawt pongah pahnawt sut han koeh ai, angmah ih pakha thungah paumh hmoek cadoeh,

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

a caak ih buh zok thungah phak naah thaw ueloe, pahui sae ih kasoetui ah angcoeng pae tih.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Anih mah paaeh ih angraenghaihnawk to pathaak let ueloe, Sithaw mah anih ih zok thung hoiah la let tih.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Anih loe pahui sae ih kasoetui to pazop ueloe, pahui sae mah anih to patuk maat tih.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Anih loe kalong tuipui, khoitui hoi kamkhawk tahnutui longhaih tui to hnu mak ai.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

A toksakhaih atho to caa mak ai, minawk hanah paek let tih; to tiah a paek let pongah anih loe anghoehaih tawn mak ai.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Anih mah kamtang kaminawk to pacaekthlaek moe, tiah doeh sah ai; angmah sak ai ih imnawk to a lomh pae pongah to tiah oh.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

Anih loe koehhaih boep thai ai; a koeh ih hmuen mah anih pahlong thai mak ai.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Anih mah caak han ih buh tidoeh om mak ai boeh; a tawnh ih angraenghaih hmuen doeh cak poe mak ai.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Hmuenmae angraeng nathuem ah amtang ueloe, a nuiah raihaih congca to pha tih.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

Anih zok amhah han oh naah, Sithaw mah palungphuihaih to a nuiah phasak ueloe, buhcaak nathuem ah palungphuihaih khotui baktiah angzo tih.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

Anih loe sum hoi sak ih maiphaw maica thung hoiah loih; toe sumkamling palaa mah anih to kaat tih.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Anih loe a takpum thung hoi tacawt, palaa to aphongh; ue, anih ih ahmuet thung hoiah rong kampha sumsen to tacawt; a nuiah zithaih to phak;

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

anih tamquta hoi ohhaih ahmuen ah khovinghaih to suek pae; anih loe kami mah hmuh ai ih hmai mah kang tih; a ohhaih kahni im ah kaom hmuennawk boih to kangh pae tih.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Van mah anih sakpazaehaih amtuengsak tih, long mah doeh anih han misa angthawk thui tih.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

A im ih hmuenmaenawk to anghmaa tih, Angraeng palungphuihaih niah loe anih khosak hoihaih to tui baktiah long tih.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Sithaw mah to baktih tangqum to kasae kaminawk hanah paek, Sitawh mah to baktih qawktoep hanah anih to suek, tiah a naa.