Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Soufa da amane sia: i,

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

Yoube! Dia sia: beba: le, na da se bagade naba. Na da hedolowane dima bu adole imunusa: dawa: lala.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Dia waha sia: i liligi da ninima sisa: nosu gala. Be na da dima bu adole imunu dawa:

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Di dawa: ! Musa: hemonega, Gode da nini osobo bagade dunu osobo bagadega asunasi.

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Be wadela: i hou hamosu dunu afae da hahawane hou hamedafa ba: i.

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Amabela: ? Ea bagadewane asigilale, ea dialuma da mu mobiga doaga: mu.

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Be ea da gulu sawa: defele, foga mini asi dagoi ba: mu. Dunu amo da e musa: dawa: digi, ilia da amo dunu da habidili asi dagoi dawa: mu.

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Ea da simasia amola gasia sidagane esala ba: su defele, alalolesili, bu hamedafa ba: mu.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

Wadela: le hamosu dunu ea da ea musa: esalebe sogebi amoga alalolesili, bu hamedafa ba: mu.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

Amasea, liligi amo ea da hame gagui dunuma wamolai, ea mano da bu ilima imunu.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Ea da: i da musa: ayeligi gasa bagade galusu, be ea da hedolowane bu gulu agoane hamomu.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

Fedege agoane, wadela: i hou da ema hedai bagade. Amaiba: le, hedama: ne ea lafia musui diala.

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

Be amo ha: i manu da ea hagomo ganodini bu medosu hano defele gia: sa.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Wadela: i hamosu dunu da ea wamolai liligi huluane isole iaha. Gode da amo liligi ea hagomo ganodini dialebe, amo Hi samogesa.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Wadela: i hamosu dunu ea da: gibi da bogosu hano agoai gala. Amo da medosu sania ea gasonasea bogobe agoai gala.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Ea da bogomuba: le, olife susuligi hano agoane ahoabe hame ba: mu. Amola dodo maga: me amola agime hano hanodafa ahoabe agoane hame ba: mu.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

Ea hawa: hamobega: dabe lasu huluane, ea da fisimu. Ea lai bidi amoga nodone dawa: mu da hamedei ba: mu.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Bai ea da hame gagui dunu amo hame dawa: i, amola ili banenesi. Amola ea da diasu amo dunu enoga gagui, samogene lai.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

Ea uasu hou hamonanebe da hame fisisa.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Ea ha: i nasea, oda dialebe da hame ba: sa. Be wali ea bagade gagui hou da hedofai dagoi.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Ea baligiliwane gagui dagoiba: le, ea baligili da: i dioi ba: mu. Amola banenesi dagoi ba: mu.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

Ea hanai defele moma: ne sia: ma! Gode da Ea ougi bagade amoga ema se dabe imunu.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

Ea da ouliga hamoi gegesu gobihei amoba: le hobeasea, balasega hamoi oulali da e gala: le sanasimu.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Dadi da e gala: le, badofasea, dadi si amodili maga: me dadisa. Amasea, ea da bagadewane beda: sa.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Ea gagui liligi huluane da gugunufinisi dagoi. Lalu amo da dunuga hame ulagisi, da e amola ea sosogo huluane nesa.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Hebene da ea wadela: i hou odagia ba: lesisa. Amola osobo bagade da ema hamoi amo fofada: sa.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

Ea bagade gagui huluane da Gode Ea ougiga wadela: lesi dagoi ba: mu.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Gode da agoai wadela: le hamosu dunu ilima amo defele gugunufinisimusa: ilegei dagoi.”