< Jobs 19 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Wtedy Hiob odpowiedział:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
Jak długo będziecie dręczyć moją duszę [i] miażdżyć mnie słowami?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Już dziesięć razy znieważyliście mnie. Nie wstyd wam, [że] tak się znęcacie nade mną?
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
A niech tak będzie, że zbłądziłem, błąd zostaje po mojej stronie.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
A jeśli rzeczywiście chcecie się wynosić nade mną i dowodzić mi mojej hańby;
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Wiedzcie, że to Bóg mnie powalił i swoją siecią mnie otoczył.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Oto wołam o krzywdę, ale nikt nie słucha; krzyczę, ale nie ma sądu.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Zagrodził mi drogę, abym nie mógł przejść, i na moich ścieżkach rozpostarł ciemność.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Odarł mnie z mojej chwały i zdjął koronę z mojej głowy.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Zniszczył mnie ze wszystkich stron i ginę; moją nadzieję wyrwał jak drzewo.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
Zapłonął przeciwko mnie swoim gniewem i uważa mnie za swego wroga.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Przyszły razem jego oddziały, utorowały przeciw mnie swoją drogę i rozbiły obóz dokoła mojego namiotu.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
Moich braci oddalił ode mnie, a moi znajomi ode mnie stronią.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Opuścili mnie moi bliscy, a moi przyjaciele o mnie zapomnieli.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Przebywający w moim domu i moje służące uważają mnie za obcego. Stałem się cudzoziemcem w ich oczach.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Wołałem na swego sługę, ale on się nie odzywa, chociaż go błagam swoimi ustami.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Moim oddechem brzydzi się moja żona, choć błagam ze względu na synów z mojego ciała.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Nawet małe dzieci mną gardzą; gdy powstaję, urągają mi.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Brzydzą się mną wszyscy moi najbliżsi; ci, których kocham, stanęli przeciw mnie.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Moje kości przylgnęły do mojej skóry i do mego ciała; pozostała tylko skóra wokół zębów.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Zlitujcie się nade mną, zlitujcie się nade mną, moi przyjaciele, bo ręka Boża mnie dotknęła.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Czemu mnie prześladujecie jak Bóg? Czy nie dość wam mojego ciała?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
Oby teraz zostały zapisane moje słowa! Oby je w księdze utrwalono!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
Oby rylcem z żelaza i ołowiem zostały na wieczną pamiątkę wyryte na skale!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Wiem bowiem, że mój Odkupiciel żyje i że [w] ostateczny [dzień] stanie na ziemi.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
A [choć] moja skóra się rozłoży, to w swoim ciele ujrzę Boga.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Ujrzę go ja sam, ujrzą go moje oczy, a nie kto inny, choć moje nerki zniszczały w moim wnętrzu.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Powinniście mówić: Czemu go prześladujemy? Gdyż we mnie znajduje się korzeń sprawy.
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Wy sami lękajcie się miecza, bo gniew za nieprawość sprowadza miecz, abyście wiedzieli, że jest sąd.

< Jobs 19 >