Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
And Bildad the Shuhite answereth and saith: —
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
When do ye set an end to words? Consider ye, and afterwards do we speak.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Wherefore have we been reckoned as cattle? We have been defiled in your eyes!
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
(He is tearing himself in his anger.) For thy sake is earth forsaken? And removed is a rock from its place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Also, the light of the wicked is extinguished. And there doth not shine a spark of his fire.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
The light hath been dark in his tent, And his lamp over him is extinguished.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
Straitened are the steps of his strength, And cast him down doth his own counsel.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he is sent into a net by his own feet, And on a snare he doth walk habitually.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Seize on the heel doth a gin, Prevail over him do the designing.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Hidden in the earth is his cord, And his trap on the path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Round about terrified him have terrors, And they have scattered him — at his feet.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Hungry is his sorrow, And calamity is ready at his side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
It consumeth the parts of his skin, Consume his parts doth death's first-born.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Drawn from his tent is his confidence, And it causeth him to step to the king of terrors.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
It dwelleth in his tent — out of his provender, Scattered over his habitation is sulphur.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
From beneath his roots are dried up, And from above cut off is his crop.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
His memorial hath perished from the land, And he hath no name on the street.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
They thrust him from light unto darkness, And from the habitable earth cast him out.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
He hath no continuator, Nor successor among his people, And none is remaining in his dwellings.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
At this day westerns have been astonished And easterns have taken fright.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Only these [are] tabernacles of the perverse, And this the place God hath not known.
