Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Forsothe Baldach Suythes answeride, and seide,
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
`Til to what ende schalt thou booste with wordis? Vndurstonde thou first, and so speke we.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Whi ben we arettid as beestis, and han we be foule bifor thee?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
What leesist thou thi soule in thi woodnes? Whether the erthe schal be forsakun `for thee, and hard stoonys schulen be borun ouer fro her place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Whethir the liyt of a wickid man schal not be quenchid; and the flawme of his fier schal not schyne?
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Liyt schal wexe derke in his tabernacle; and the lanterne, which is on hym, schal be quenchid.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
The steppis of his vertu schulen be maad streit; and his counsel schal caste hym doun.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he hath sent hise feet in to a net; and he goith in the meschis therof.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
His foot schal be holdun with a snare; and thirst schal brenne out ayens hym.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
The foot trappe of hym is hid in the erthe, and his snare on the path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Dredis schulen make hym aferd on ech side, and schulen biwlappe hise feet.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
His strengthe be maad feble bi hungur; and pouert asaile hise ribbis.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Deuoure it the fairnesse of his skyn; the firste gendrid deth waste hise armes.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
His trist be takun awei fro his tabernacle; and perischyng, as a kyng, aboue trede on hym.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
The felowis of hym that is not, dwelle in his tabernacle; brymston be spreynt in his tabernacle.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
The rootis of hym be maad drie bynethe; sotheli his ripe corn be al to-brokun aboue.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
His mynde perische fro the erthe; and his name be not maad solempne in stretis.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
He schal put hym out fro `liyt in to derknessis; and he schal bere hym ouer fro the world.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Nethir his seed nether kynrede schal be in his puple, nether ony relifs in hise cuntreis.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
The laste men schulen wondre in hise daies; and hidousnesse schal asaile the firste men.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Therfor these ben the tabernaclis of a wickid man; and this is the place of hym, that knowith not God.
