Jobs 17
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
“My spirit is consumed. My days are extinct and the grave is ready for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Surely there are mockers with me. My eye dwells on their provocation.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
“Now give a pledge. Be collateral for me with yourself. Who is there who will strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For you have hidden their heart from understanding, therefore you will not exalt them.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He who denounces his friends for plunder, even the eyes of his children will fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
“But he has made me a byword of the people. They spit in my face.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
My eye also is dim by reason of sorrow. All my members are as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men will be astonished at this. The innocent will stir himself up against the godless.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Yet the righteous will hold to his way. He who has clean hands will grow stronger and stronger.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, come back. I will not find a wise man among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past. My plans are broken off, as are the thoughts of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They change the night into day, saying ‘The light is near’ in the presence of darkness.
If I look for Sheol (Sheol h7585) as my house, if I have spread my couch in the darkness,
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
if I have said to corruption, ‘You are my father,’ and to the worm, ‘My mother,’ and ‘My sister,’
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
where then is my hope? As for my hope, who will see it?
