< Jobs 17 >

1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
Ka hinghaih amro boeh moe, kai ih aninawk doeh laemh boeh; taprong mah ang zing kong boeh.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Nihcae mah kai ang pahnui o thuih na ai maw? Ang pahrue o haih to ka mik mah hnuk toepsoep na ai maw?
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Vaihi kai han kacak lokkamhaih to na paek ah, mi hoiah maw ban kang sinh hoi han?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
Nihcae panoekhaih palung mik na maengsak boeh; to pongah nihcae to pakoeh hmah.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
Ampui aling kami loe, a caanawk mikmaeng pae tih.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
Kaminawk mah kasae thuih hanah anih mah ang suek, kai loe minawk mah mikhmai ah tamtui pathoih ih kami ah ka oh.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Palungset loiah ka mik amtueng ai boeh, ka takpum boih tahlip baktiah ni oh boeh.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Toenghaih hoi khosah kaminawk loe hae hmuen pongah dawnrai o tih, zaehaih tawn ai kaminawk loe angsah cop kaminawk nuiah palungphui o tih.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Toe katoeng kami loe a caehhaih loklam ah caeh poe ueloe, ban ciim kami loe thacak aep aep tih.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
Nangcae thungah palungha kami maeto doeh ka hnu ai pongah, vaihi amlaem o boih lai ah.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
Kai ih aninawk loe laemh boeh moe, ka sak atimhaih hoi palung thungah ka poek ih hmuen doeh amro ving boeh.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Hae kaminawk mah aqum to khodai ah paqoi o moe, khoving naah khodai loe zoi boeh, tiah thuih o.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
Taprong loe kai ih im ni, tiah ka zing; vinghaih thungah iihhaih kahni to ka baih. (Sheol h7585)
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
Amrohaih khaeah, Nang loe kam pa ni, tiah ka naa; sadong khaeah, Nang loe kam no hoi ka tanu ah na oh, tiah ka naa.
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Vaihi ka oephaih naa ah maw oh? Mi mah maw ka oephaih to hnu tih?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)
Nihcae loe kai hoi nawnto maiphu thungah anghak hanah, taprong khongkha thungah caeh o tathuk tih, tiah a naa. (Sheol h7585)

< Jobs 17 >