< Jobs 16 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Y respondió Job, y dijo:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
Muchas veces he oído cosas como estas: consoladores molestos sois todos vosotros.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
¿Han de tener fin las palabras ventosas? ¿o qué te animará a responder?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
También yo hablaría como vosotros. Ojalá vuestra alma estuviera en lugar de la mía, que yo os tendría compañía en las palabras, y sobre vosotros movería mi cabeza.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Esforzaríaos con mi boca, y la consolación de mis labios detendría el dolor.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Mas si hablo, mi dolor no cesa; y si dejo de hablar, no se aparta de mí.
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Empero ahora me ha fatigado: ha asolado toda mi compañía.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Háme arrugado: el testigo es mi magrez, que se levanta contra mí para testificar en mi rostro.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Su furor me arrebató, y me ha sido contrario: crujió sus dientes contra mí; contra mí aguzó sus ojos mi enemigo.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Abrieron contra mi su boca, hirieron mis mejillas con afrenta: contra mí se juntaron todos.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Háme entregado Dios al mentiroso, y en las manos de los impíos me hizo temblar.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
Próspero estaba, y desmenuzóme; y arrebatóme por la cerviz, y despedazóme, y púsome a sí por hito.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Cercáronme sus flecheros, partió mis riñones, y no perdonó: mi hiel derramó por tierra.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Quebrantóme de quebrantamiento sobre quebrantamiento: corrió contra mí como un gigante.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
Yo cosí saco sobre mi piel, y cargué mi cabeza de polvo.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Mi rostro está enlodado con lloro, y mis párpados entenebrecidos;
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Sobre no haber iniquidad en mis manos, y haber sido limpia mi oración.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
¡Oh tierra no cubras mi sangre, y no haya lugar a mi clamor!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Por cierto aun ahora en los cielos está mi testigo, y mi testigo en las alturas.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Mis disputadores son mis amigos: mas mis ojos a Dios destilan.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
¡ Ojalá pudiese disputar el hombre con Dios, como puede con su prójimo!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Mas los años contados vendrán: y yo andaré el camino por donde no volveré.

< Jobs 16 >