< Jobs 16 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Entonces Job respondió:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
“Ya he oído todo esto antes. ¡Son consoladores que sólo causan problemas!
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
¿No cesarán sus discursos que son como el viento? ¿Qué les molesta tanto como para que tengan que responderme?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Podría hablar como si ustedes estuvieran en mi lugar, encadenando palabras para criticarlos, ridiculizándolos con un movimiento de cabeza.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Podría edificarlos con mi boca diciendo palabras; el movimiento de mis labios aliviaría su dolor.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Para mí, si hablo no se alivia mi dolor, y si no hablo el dolor sigue ahí.
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
“Dios, me has agotado. Has destruido a toda mi familia.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Me has hecho marchitar, lo cual es un testimonio contra mí; mi cuerpo delgado atestigua contra mí.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Me ha desgarrado en su cólera; en su hostilidad ha rechinado los dientes contra mí; mi enemigo me atraviesa con su mirada feroz.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
La gente me mira con la boca abierta, me abofetean en las mejillas para burlarse de mí, se agolpan a mi alrededor para atacarme.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Dios me ha entregado a la gente malvada; me ha arrojado en sus manos.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
“Yo vivía en paz y él me hizo pedazos. Me agarró por el cuello y me hizo pedazos. Me ha convertido en su blanco.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Sus arqueros me rodean. Sus flechas atraviesan mis riñones sin piedad. Derrama mi hiel por el suelo.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Como un muro me derriba, brecha tras brecha, se abalanza sobre mí como un guerrero.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
He sembrado tela de silicio para cubrir mi piel; mi fuerza yace rota en el polvo.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Mi cara está roja de tanto llorar y sombras oscuras rodean mis ojos,
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
aunque no he hecho nada malo y mi oración es pura.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
“Tierra, no cubras mi sangre. Que mi grito no encuentre lugar para esconderse.
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Mira, ahora mismo mi testigo está en el cielo; el que habla por mí está en las alturas.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Mis amigos me desprecian, pero mis ojos derraman lágrimas ante Dios.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Quiero que mi testigo hable por mí ante Dios como quien habla por su amigo.
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Porque dentro de pocos años andaré por ese camino del que no volveré”.

< Jobs 16 >