< Jobs 16 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Alors Job prit la parole et dit:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
J'ai souvent entendu de semblables harangues; vous êtes tous d'insupportables consolateurs.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
Quand finiront ces vains discours? Quel aiguillon t'excite à répliquer?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Moi aussi, je saurais parler comme vous, si vous étiez à ma place; j'arrangerais de beaux discours à votre adresse, je secouerais la tête sur vous;
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
je vous encouragerais de la bouche, et vous auriez pour soulagement l'agitation de mes lèvres.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Si je parle, ma douleur n'est pas adoucie; si je me tais, en est-elle soulagée?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Aujourd'hui, hélas! Dieu a épuisé mes forces... ô Dieu, tu as moissonné tous mes proches.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Tu me garrottes... c'est un témoignage contre moi!... ma maigreur se lève contre moi, en face elle m'accuse.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Sa colère me déchire et me poursuit, il grince des dents contre moi; mon ennemi darde sur moi ses regards.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Ils ouvrent leur bouche pour me dévorer, ils me frappent la joue avec outrage, ils se liguent tous ensemble pour me perdre.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Dieu m'a livré au pervers, il m'a jeté entre les mains des méchants.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
J'étais en paix, et il m'a secoué, il m'a saisi par la nuque, et il m'a brisé. Il m'a posé en but à ses traits,
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
ses flèches volent autour de moi; il perce mes flancs sans pitié, il répand mes entrailles sur la terre;
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
il me fait brèche sur brèche, il fond sur moi comme un géant.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
J'ai cousu un sac sur ma peau, et j'ai roulé mon front dans la poussière.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Mon visage est tout rouge de larmes, et l'ombre de la mort s'étend sur mes paupières,
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
quoiqu'il n'y ait pas d'iniquités dans mes mains, et que ma prière soit pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
O terre, ne couvre point mon sang, et que mes cris s'élèvent librement!
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
A cette heure même, voici que j'ai mon témoin dans le ciel, mon défenseur dans les hauts lieux.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Mes amis se moquent de moi, c'est vers Dieu que pleurent mes yeux.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Qu'il juge lui-même entre Dieu et l'homme, entre le fils de l'homme et son semblable!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Car les années qui me sont comptés s'écoulent, et j'entre dans un sentier d'où je ne reviendrai pas.

< Jobs 16 >