< Jobs 16 >

1 Da tok Job til orde og sa:
But Job answered and said,
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
I have heard many such things: poor comforters are you all.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
What! is there any reason in vain words? or what will hinder you from answering?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
I also will speak as you [do]: if indeed your soul were in my [soul's] stead, then would I insult you with words, and I would shake my head at you.
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
And would there were strength in my mouth, and I would not spare the movement of my lips.
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
For if I should speak, I shall not feel the pain of my wound: and if I should be silent, how shall I be wounded the less?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
But now he has made me weary, and a worn-out fool; and you have laid hold of me.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
My falsehood has become a testimony, and has risen up against me: it has confronted me to my face.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
In his anger he has cast me down; he has gnashed his teeth upon me: the weapons of his robbers have fallen upon me.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
He has attacked me with the keen glances of his eyes; with his sharp [spear] he has struck me [down] upon my knees; and they have run upon me with one accord.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
For the Lord has delivered me into the hands of unrighteous men, and thrown me upon the ungodly.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
When I was at peace he distracted me: he took me by the hair of the head, and plucked it out: he set me up as a mark.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
They surrounded me with spears, aiming at my reins: without sparing [me] they poured out my gall upon the ground.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
They overthrew me with fall upon fall: they ran upon me in [their] might.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
They sewed sackcloth upon my skin, and my strength has been spent on the ground.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
My belly has been parched with wailing, and darkness is on my eyelids.
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Yet there was no injustice in my hands, and my prayer is pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
Earth, cover not over the blood of my flesh, and let my cry have no place.
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
And now, behold, my witness is in heaven, and my advocate is on high.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Let my supplication come to the Lord, and let mine eye weep before him.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Oh that a man might plead before the Lord, even [as] the son of man with his neighbour!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
But my years are numbered and [their end] come, and I shall go by the way by which I shall not return.

< Jobs 16 >